- Heldigvis kom ingen til skade, men alt er ødelagt. Vi kan ikke jobber her mer, og flere i redaksjonen har fått sjokk, sier sjefredaktør Stéphane Charbonnier, alias Charb, til Aftenposten.
Det lukter ennå svidd på branntomten i utkanten av Paris. Kontormøbler, arkiver, Pc-er og disketter ble kastet ut i all hast av brannmennene i natt. Et vitne skal ha sett ”noen kaste noe” inn i lokalene i ett-tiden, men ingen har påtatt seg ansvaret.
Karikerte sharia
Dere i Skandinavia og Norge er kanskje vant til det, men ikke vi.
Charlie Hebdo er en kjent satirisk avis, og ble allerede blandet inn i karikaturstriden for fem år siden, etter å ha trykket de berømmelige karikaturene. Denne gangen ville avisen protestere mot islams inntog i den arabiske våren. Ukens nummer er døpt ”Charia Hebdo”, med en viss Muhammed som gjesteredaktør. Coveret lover hundre piskeslag hvis ikke man dør av latter.
- Men bare som satire. Ingen av tegningene er kontroversielle, bedyrer Charb. Han meldte fra til politiet om trusler på internett, men hadde aldri trodd de ville bli så brutale.
- Dere i Skandinavia og Norge er kanskje vant til det, men ikke vi. Det er første gangen et fransk media er utsatt for et direkte attentat, sier han.
De franske muslimenes offisielle råd, CFCM, fordømmer attentatet.
- Vi anser at både de som tegner og de som ikke liker tegningene må ha samme rett til å uttrykke seg, så lenge det kommer frem på lovlig måte. Ingen kan gå god for aksjoner utenfor loven. Vi kommer likevel til å protestere mot alle tegninger av profeten, for det kan ikke muslimer akseptere. De må derimot forstå at ikke alle i samfunnet har samme oppfatning av hva som er hellig, sier Mohammed Moussaoui.
Også mot Kristus
Charlie Hebdos spesialnummer tar også opp et annet uttrykk for religiøs fundamentalisme, nemlig de voldsomme reaksjonene mot et teaterstykke på Théâtre de la Ville. Det dreier seg om et stykke av italienske Romeo Castullecci, om hvordan ansiktet til Kristus, malt av renessansemaleren Antonella da Massina, eldes. Det blir avbrutt hver kveld av unge ekstreme katolikker i salen, som raser mot blasfemi og motstand mot kristendom. Før og etter forestillingen må tilskuerne beskyttes av opprørspoliti.
- Det er klart dette henger sammen. Kristne og muslimske ekstremister demonstrerte sammen for bare noen dager siden. En avis og en scene er demokratiske ytringssteder de protesterer mot, hvis man karikerer religion. Men de kristne har ennå ikke kastet brannbomber, sier Charb.
Det er en grunnleggende menneskerett. Europa har tidligere opplevd at ytringsfrihet ble møtt med brannbomber, i annen verdenskrig.
Avisen Libération inviterte raskt hele Charlie Hebdos redaksjon i sine lokaler. Fra Oslo uttrykker også Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk sin støtte. Han trykket de første Muhammed-tegningene i Magazinet, som det het da.
- Det er en grunnleggende menneskerett. Europa har tidligere opplevd at ytringsfrihet ble møtt med brannbomber, i annen verdenskrig, sier han til Aftenposten.
- Hvordan reagerer du på den andre formen for protester i Paris nå, av ytterliggående kristne?
- Det er samme type, som jeg kjenner til blant annet fra India. Jeg mener vi som er kristne må finne oss i det. Vi må være opplyste, kunne debattere og tåle harselas, men det er jo en vesensforskjell mellom å kaste brannbomber og å demonstrere, sier Selbekk.
Slik så det ut utenfor kontorlokalene til den franske, satiriske ukeavisen Charlie Hebdo onsdag 2.november.
