Nytt liv i kaldt blod

Den gruoppvekkende udåden er materiale for den første bok vi gjerne forbinder med begrepet "dokumentarroman" eller "non-fiction novel": Truman Capotes "Med kaldt blod". Den vakte oppsikt verden over da den utkom i 1965. Året etter forelå den på norsk og ble presentert som sekstiårenes største litterære sensasjon. Nå er den kommet på norsk igjen, i ny oversettelse av Eldor Martin Breckan, på Arneberg Forlag.

Homo og genial

Boken ble begått av et høyst særpreget dyr i den amerikanske litterære ark. - Jeg er narkoman, alkoholiker, homoseksuell og genial, kunne Capote erklære om seg selv. Han hadde et høyst usedvanlig rykte som sosietetens skjødehund, så å si, og var mer enn nesten uhemmet villig til å bruke virkeligheten som råstoff. Noe som ikke bare medførte en enorm suksess som "Med kaldt blod", en frukt av å bedrive nitide undersøkelser av drapene og omstendighetene, rundt og kanskje fremfor alt inn i drapsmenns sinn, og så avlevere resultatet i et drivende, presist språk.Capote debuterte i 1948 med "Other Voices; Other Rooms", om en ensom 13-åring som oppdager at han er homse. "Holly" i 1958 er en elegant New York-skildring. Etterhvert ble det noveller - og journalistikk; "ny-journalistikken" hos folk som Tom Wolfe ble til dokumentarismen hos Capote (og Mailer).

Venner og fiender

Capotes sans for å fortelle sannheten var nesten uten grenser, noe som førte til at han mistet venner i fleng. Han hadde mange fiender, kanskje hans egen berømmelse etterhvert ble den viktigste. Da han døde i Los Angeles i 1984, hadde han ikke utgitt noen ny roman på 20 år.