Mens vårens internasjonale kunstauksjoner setter rekord etter rekord, har det norske kunstmarkedet slitt med å komme ut av hengemyren etter finanskrisen.
Peder Balke, Marc Chagall, Harriet Backer og Hans Fredrik Gude. Et sentralt Adolph Tidemand-verk vurdert til en verdi på fem millioner kroner, og 14 Edvard Munch-verker i spennet fra noen tusenlapper til 1,5 millioner kroner. Det er blant bildene som i kveld skal under hammeren hos kunsthandler Blomqvist i Oslo.
- Jeg er veldig spent. På en times tid er alt over, etter at vi har jobbet mot denne auksjonen i et halvt år. Men jeg er forsiktig optimist, sier daglig leder Knut Forsberg.
Sank som en stein
Det er noen år siden sist han hadde grunn til det. Etter finanskrisen i 2008 sank omsetningen av kunst i det høyere prissjiktet, «high end-markedet», med 60 prosent. Siden har Blomqvist slitt med å nå tilbake til gamle høyder. I kveld skal 108 verker under hammeren i vårens store auksjon. Daglig leder Knut Forsberg håper boomen i det internasjonale kunstmarkedet får kjøpere også i det hjemlige markedet tilbake på banen. InvestmentNews melder om økt interesse blant internasjonale investorer for å plassere pengene i kunst, etter rekordnoteringene i et brennhett kunstmarked.
- Men så langt har det ikke påvirket oss så mye som vi hadde håpet, sier Knut Forsberg om det norske markedet.
- Med finanskrisen ble selgerne borte. De forventet å få de samme prisene som før finanskrisen. I høst begynte selgerne å komme tilbake, og de aksepterte at prisbildet nå er et annet. Men mange kjøpere var fortsatt selektive: De aller beste tingene selger hele tiden, mens resten er blitt vanskeligere, konstaterer Knut Forsberg, daglig leder i auksjonshuset Blomqvist. - Vi satte rekord i høst med 1,6 millioner for et bilde av kunstneren Gunnar Berg, som viser at kundene er på plass når kvaliteten er høy nok.
Psykologisk effekt
Han synes det er pussig at finanskrisen har slått så hardt ut på det norske kunstmarkedet, i og med at finanskrisens virkninger er vanskeligst å spore her.
- Kjøperne har nok lest for mye i avisen om Hellas, smiler kunsthandleren.
- Kjøper kundene kunst som en pengeinvestering, eller fordi de liker enkelte verker?
- Begge deler. Men alle vil jo at det skal være en ålreit pengeplassering, og vi ser også at nordmenn kjøper internasjonalt nå. Kunst har vist seg å holde fint følge med aksjemarkedet, og det er ikke så farlig om et bilde matcher sofaen hjemme.
Justerer prisene
Hans Richard Elgheim, sjef for Grev Wedels plass Auksjoner, forbereder vårens store auksjon 30. mai.
- Vi har lagt oss på en sympatisk prisprofil, rundt 100 000 til 500 000 kroner, ikke millionklassen. Det er der markedet er nå, sier Elgheim.
Også han mener det norske kunstmarkedet har brukt vel god tid på å friskne til.
- Markedet har vært merkelig passivt etter at finanskrisen inntraff, også sammenlignet med Sverige og andre land. Det er pussig når vi i Norge har et komfortabelt rentenivå, god sysselsetting og et næringsliv som går godt. Det burde ligge godt til rette for kunstmarkedet, sier Elgheim.
Han sover likevel godt om natten, og mener svingningene kommer med jevne mellomrom. Etter nedturen i 2008 og 2009 har pilen pekt riktig vei igjen for auksjonshuset
- Men den eldre kunsten sliter, uavhengig av finanskrisen. Det har vi sett siden årtusenskiftet. De største verkene selger uansett, men de halvkjente ble liksom igjen på 1900-tallet. Vi klarer ikke rekruttere nye kjøpere til denne typen kunst.
- Kan det rett og slett handle om moter og skiftende smak?
- Ja, det tror jeg. Unge mennesker er ikke interessert i historisk kunst. De har leiligheter med store, hvite flater, uten gardiner, med moderne kunst på veggene. Det har vært en kraftig trend siden slutten av 1990-tallet i Norge, mens man i andre land alltid vil blande nytt med gammelt. I Norge er det gamle «ut», men det sier seg selv at denne trenden ikke kommer til å vare. Det blir noe endimensjonalt over det, mener Elgheim.
