• Kunstner Håkon Anton Fagerås har laget monumentet over Sydpolens første ekspedisjon. Klikk over for bildeserie.

    FOTO: Carl Martin Nordby

  • FOTO: Carl Martin Nordby

  • FOTO: Carl Martin Nordby

  • FOTO: Carl Martin Nordby

  • FOTO: Carl Martin Nordby

  • FOTO: Carl Martin Nordby

  • FOTO: Carl Martin Nordby

  • FOTO: Carl Martin Nordby

  • FOTO: Carl Martin Nordby

Polfarere i bronse

Håkon Anton Fagerås har skapt et vellykket monument over Sydpolens første ekspedisjon, der han kombinerer et tradisjonsrikt formspråk med vår samtid.

Denne uken er det 100 år siden Roald Amundsen og hans menn nådde Sydpolen. Jubileet ble ikke minst markert ved at kong Harald avduket Håkon Anton Fagerås' (36) monument 90 grader syd.

Den vellykkede skulpturgruppen – i naturlig størrelse – er gitt en flott plassering ved sjøen utenfor polarmuseet Fram på Bygdøy. Motivet har utgangspunkt i et berømt fotografi fra ekspedisjonen; et høytidelig øyeblikk da mannskapet med lue i hendene er vendt mot teltet og det norske flagget.

Røffe overflater

Kunstneren har tolket ferdens fem menn. I brunpatinert bronse, vendt mot sør, skuer de ut over Oslofjorden. Bronsen ligner på brent leire, og den røffe behandlingen av overflaten understreker et organisk preg. Og kunstneren lar ikke de feirede polfarerne være kun helter; de er også sårbare overfor naturens ekstreme forhold. De godt innpakkede kroppene er stiliserte og nærmest anonymiserte, mens de fem ansiktene uttrykker en realistisk portrettlikhet – som tilfører skulpturgruppen vesentlig dokumentarisk kvalitet.

Fagerås lar sin skulpturgruppe sympatisk fokusere på likeverd, ikke minst gjennom oppstillingen og det stiliserte uttrykket. Men skikkelsene er også subtilt varierte, eksempelvis er Amundsen fremstilt både mer markert, rakrygget og høyere enn de andre – det er nok ikke noe kunstneren har funnet på.

Lys granitt

Den lave sokkelen består av lyse granittplater, som understreker ekspedisjonens nærkontakt med is og snø. Dessuten bringes polarheltene på samme nivå som betrakteren; vi kan bevege oss blant dem. Behandlingen av sokkelens steinplater er også inspirert av polpunktets innsnevrede lengdegrader. Dessuten danner steinplatene en god kontrast til bronsefigurene.

Nasjonalmonumentets frittliggende beliggenhet er unik, og tilfører så avgjort en ekstra kvalitet. De mannshøye skikkelsene (jo da, de var litt mindre før) er godt synlige allerede på veien til Fram. Da sees de ryggvendte skikkelsene mot et grått og opprørt fjordgap. Fjorden kan, som vi alle vet, også være idyllisk, stille og blå.

Sett forfra danner museets velkjente trekantform en minneverdig bakgrunn for en stor skulpturgruppe.

Nansenhud

Mens monumentet over Amundsen-ekspedisjon er plassert utendørs på Bygdøynes, ble en mindre byste av den store, norske polfareren Fridtjof Nansen avduket forleden dag – like innenfor døren av forretningsbygget i Fridtjof Nansens plass 6. Også dette private oppdraget er kunstner Håkon Anton Fagerås ansvarlig for.

Denne bysten er utformet i hvit marmor fra Carrara, og er gitt et utpreget klassiserende uttrykk. Portrettlikheten er like stor som Nansens ansikt er velkjent. Det er trolig en fraværende variasjon i den uttrykksmessige behandlingen av Nansens skjortekrave, hud og hår (også den karakteristiske barten), som fremhever steinens døde stivhet. Til tross for sokkel i svart granitt, som kontrasterer bystens hvite marmor, hefter det noe påtatt over den hvite marmorbysten.

Det er imidlertid liten tvil om at den er svært holdbar, er historisk forankret, og ikke minst kler sine lyse omgivelser i bygningens inngangsparti. 

Les også

Velkommen til Aftenpostens debatter!

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.