- Vi stortingspolitikere kan ikke overstyre Forskningsrådets beslutninger. Men jeg mener det virker uklokt, faglig og politisk, å kutte ut programmet for kjønnsforskning nå, sier Aksel Hagen, stortingsrepresentant for SV og medlem av forskningskomiteen.

Avvikler kjønnsforskningsprogrammet

Aftenposten.no meldte i går at Forskningsrådet, etter 17 års satsing på kjønnsforskning, har besluttet at de ikke vil fortsette med et eget program for kjønnsforskning. Isteden ønsker Forskningsrådet at kjønnsperspektivet skal inngå i forskningsprosjekter på ulike fagfelt.

- Dette er fortsatt små, sårbare fagmiljøer som trenger ekstra oppmuntring. Da er det for tidlig med slik ”mainstreaming”, sier Hagen.

Les også

Kjønnsforskningen mister 56 millioner

- Det kan nok diskuteres hva slags status vi har i forskningsverdenen, sier Marit Aure.

Han mener man trenger å videreutvikle et sterkt fagmiljø på egen kjøl, for at kjønnsperspektivene skal få påvirkning også innen andre fagområder.

- Forskning på likestillingsproblematikk og arbeidsmiljø blir ikke sett på som matnyttig, for eksempel innen forskning i petroleumsforskningen, illustrerer politikeren.

- Bortkastede skattepenger

Fremskrittspartiet mener tvert imot at Forskningsrådet har tatt en svært god beslutning.

- Dersom norske, samfunnsvitenskapelige kjønnsforskningsmiljøer er så gode som de selv liker å gi uttrykk for, vil de være i stand til å ta del i både de frie konkurransearenaene og internasjonale utlysninger. Dersom de egentlig er på det nivået Hjernevask kunne gi inntrykk av, er det jo uansett bortkastede skattepenger, mener stortingsrepresentant og nestleder i forskningskomiteen Tord Lien.

Tord Lien, Fremskrittspartiet

 - Gir man mye penger til små miljøer, får man noe god forskning, men også veldig mye mindre god forskning. Det er ikke om å gjøre å ha mest mulig forskning.  Noe av kjønnsforskningen har vært relevant, også i internasjonal kontekst, men mye er ikke i nærheten av det, mener Lien.

Ved å konkurrere om frie, åpne forskningsmidler, tror Lien kjønnsforskningen vil tjene på økt tverrfaglighet.

 - Når kjønnsforskere benekter biologien på TV, viste Hjernevask absolutt behovet for å jobbe seriøst med tverrfaglighet, mener  Lien.

Svekket anseelse

Foreningen for kjønnsforskning i Norge påpekte i går at Hjernevask-debatten kan ha påvirket kjønnsforskningens anseelse blant forskerkolleger.

- Jeg vet bare at programmet latterliggjorde samfunnsforskningen. Jeg aksepterer at det fungerte som underholdningsprogram, men vi kan ikke ta det inn i den forskningspolitiske debatten, sier SVs Aksel Hagen.

Harald Eia, som var programleder for Hjernevask på NRK i fjor, ønsker ikke å kommentere saken.

Les også

Vent med å dra «Hjernevask»-kortet

Det blir drøyt å gi Harald Eia skylden alene for at kjønnsforskningen i praksis legges ned.

Arbeiderpartiets Marianne Aasen, leder i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, sier hun ikke vil blande seg borti hvordan Forskningsrådet prioriterer sine programmer.

- Vi detaljstyrer ikke Forskningsrådet, men bevilger penger gjennom programmene til et forskningsfelt for å bygge det opp - som klimaforskning. Slike programmer lever i et visst antall år, for å bygge kompetanse og robuste fagmiljøer, slik at de deretter kan konkurrere på en fri arena. Dette er en naturlig utvikling, og ikke noe Hjernevask skal få skylden for, sier Aasen.

Mer enn å "telle kvinner"

Professor Jorunn Økland leder Senter for Tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo. Hun påpeker at kjønnsforskningsprogrammet til Forskningsrådet, med en ramme på 56 millioner kroner i hele programperioden (2008 – 2012), var et lite program.

- Det var beskjedne midler, sammenlignet med Forskningsrådets andre program. Men vi mener det var viktig likevel, sier Økland.

Hun har liten tro på ”integreringstankegangen”, der kjønnsforskningsperspektivet skal integreres i ulike fagfelts forskning.

- Det har vist seg, igjen og igjen at det da forsvinner. Det gjelder både i praktisk likestillingspolitikk og innen forskning. Det må være helt klare mandater for hvem som har ansvaret for kjønnsperspektivet, og hvordan dette skal måles, dersom dette skal fungere, sier Økland.

Hun påpeker at grunnforskning, som kjønnsforskningsprogrammet skulle stimulere til, er noe annet enn å ”telle kvinner og menn” innen andre fagfelt.

- Vi trenger mer kunnskap om kjønn, og om hvordan ulike tiltak virker inn på kvinner og menn. Grunnforskningen bidrar til å legitimere grunnlaget for kjønnsperspektivet i annen forskning, sier Økland.