Poserer som Munch

- Ungdom som besøker museene på egenhånd er nesten fraværende. Å få dem i tale, med deres egen teknologi, er et mål for oss, forteller spesialrådgiver Anne Qvale ved Nasjonalmuseet. Museet har i årevis hatt problemer med å tiltrekke seg yngre generasjoner. Fredag 11. november lanserer museet et tiltak for å gjøre noe med problemet. Et helt rom i den faste utstillingen "Livets dans" i Nasjonalgalleriet er satt av til et multimedialt forskningsprosjekt, i samarbeid med Universitetet i Oslo.

Poserer for kamera

Det mest originale påfunnet er utvilsomt muligheten til selv å posere nøyaktig som Munch (se video over). Etter å ha valgt ut og selv hengt opp kopier av selvportrettene til Norges største maler, skal deltagerne forsøke å posere nøyaktig slik mesteren selv gjorde - da han sto modell for seg selv. Ny forskning viser nemlig at både tanker og følelser blir påvirket når vi posisjonerer kroppen og ansiktsmuskulaturen på en gitt måte.

- Vi er spent på hvordan folk vil bli påvirket av å posere som Munch, sier Rolf Steier, som tar en PhD-grad på sitt arbeid med prosjektet.

Problemet som museet forsøker å løse, er at en gjennomsnittlig besøkende bare bruker 1-2 sekunder på å ta inn over seg hvert maleri. Det er ikke nok til å yte mesterverkene rettferdighet. Hvordan få de besøkende til virkelig å ta kunsten inn over seg?

Aftenpostens lille test avdekker at det krever en god porsjon konsentrasjon, og atskillig mer tid enn 1-2 sekunder, å posere nøyaktig som Edvard Munch selv. Det fører også til at du må være ekstremt oppmerksom på hvordan han faktisk poserer. Er ansiktsuttrykket litt skremt, eller er uttrykket kanskje mer fraværende?

Stimulerer til diskusjon

Prosjektrommet vil inneholde flere aktiviteter. På en annen stasjon kan en hel gruppe besøkende benytte et stort bord med en berøringsskjerm. Den brukes til å rangere Munch-verker ved hjelp av en slags spørrekonkurranse. Spørsmålene danner etter hvert utgangspunkt for refleksjon og diskusjon rundt Munchs utvikling. Målet er også her å få publikum til å gå dypere inn i arbeidene til Norges største maler.

Prosjektrommet i basisutstillingen skal stå i seks uker, etter åpningen 11. november. Ifølge Spesialrådgiver Anne Qvale ved Nasjonalmuseet kan betydningen av prosjektet bli stor.

- Fordelen med å plassere all denne teknologien i et separat rom, er at vi kan utnytte engasjementet den skaper uten at teknologien forstyrrer originalverkene. Hvis prosjektet blir vellykket, vil museet seriøst vurdere om det er behov for å legge slike rom inn i romprogrammet for det nye museet på Vestbanen, sier Qvale.

Prosjektet har fått støtte fra Forskningsrådet VERDIKT-program, og er blitt til i samarbeid med forskningsmiljøet Intermedia ved Universitetet i Oslo. Målet er blant annet å forstå mer av hva som styrer publikum rundt i en utstilling. Det viser seg ofte at de besøkende ikke ser utstillingen i den rekkefølgen kuratoren har sett for seg. Derfor skal noen av de besøkende utstyres med briller med innebygde kameraer, for å avsløre hva som trekker på oppmerksomheten.