Tilburg, Nederlands sjette største by, kan ikke akkurat kalles en europeisk musikkhovedstad, men i løpet av en kort uke i april er den søvnige byen med 210 000 innbyggere like ved grensen mot Belgia det heteste stedet for kjennere av undergrunnsmusikk.

Siden 1999 har byen tatt imot heavyfans fra hele verden som kommer for å se og høre de største navnene og nye, lovende band innen diverse sjangre.

Går sin egen vei

Over 100 band på fem scener over fire dager: Det er Roadburn, det.
Harald Fossberg

Roadburn gjør tydeligvis noe riktig: I årene 2009–2012 ble festivalpassene utsolgt på under en time – 2012 var rekordåret da de var utsolgt på syv minutter. En av årsakene er at man lar kultband og -helter få utfolde seg med flere eksklusive opptredener eller at folk spiller i nye bandkonstellasjoner.

Fra å være en endagsfestival spenner Roadburn nå over fem dager. De mest hardbarkede publikummerne er på plass allerede onsdag, da det er vorspiel på den minste klubben i gågaten ved konsertbygget Poppodium, der de fleste konsertene går av stabelen. Fra torsdag er det full fart på fem scener, ved siden av mulighet for å lytte til kommende album, se film, høre bandintervjuer, paneldebatter eller oppleve utstillinger med sentrale omslagsartister.

Og drikke øl, så klart.

Nytt av året var at folk med festivalarmbånd også kunne få adgang til byens mer ... alternative kafeer der kaffe latte absolutt ikke står på menyen.

Hovedpulsåren

I løpet av en langhelg blir den stille gågaten i Tilburg overtatt av svartkledde heavyfans fra alle verdenshjørner.
Harald Fossberg

– Ah, you’re back again. It must be festival time.

Noen av barene er blitt fast treffsted for festivalfolket, og det er ikke få klemmer som utveksles når skandinaver, amerikanere, engelskmenn med flere møtes år etter år.

Noen av dem Aftenpostens reporter har truffet de senere årene, er duoen Mad Will the Postman og Marc Glaysher fra Liverpool som valfarter til Tilburg for å se nye artister.

Den ene booker band for et lokalt spillested i Beatles-byen. Slik sett er Roadburn også et knutepunkt for artister, plateselskapsfolk og managere som knytter kontakter. For egen del ble jeg kjent med to joviale amerikanske band som syntes det var «awesome» å spille i Europa.

Bargaten ved spillestedene er festivalens «hovedpulsåre», og siden gjestene så å si bare består av festivalfolk, er det fort gjort å ramle over bandmedlemmer og kulthelter som tar en kald en før eller etter endt spillejobb.

Det går fremdeles gjetord om den ekstra tørste amerikanske gitaristen som hadde drikkekonkurranse med en sindig hedmarking.

Barregningen var så stor at den ble målt i meter.

Som man reder ...

Festivalfrokost: Sildefilet med rå løk i et pølsebrød og lokalbrygg. Også kalt sikringskost.
Harald Fossberg

Siden hotellkapasiteten i Tilburg er sprengt fra dag én, har festivalledelsen klart å få til en avtale om en festivalcamp nær sentrum. Likevel må mange publikummere skaffe husvære i nabobyene – eller den lokale safariparken, der noen uheldige festivalgjengere kom i skade for å klatre inn blant dyrene i fjor da de trodde de tok en snarvei.

De kom seg heldigvis ut av hyene- og krokodilleburet før det gikk helt galt.

I år var det den uheldige tyskeren som ikke var i stand til å sette opp sitt nyinnkjøpte telt som ble festivalsnakkisen. Han fikk hjelp av noen forbipasserende, men klarte heller ikke å åpne soveposen, så han endte med å trekke hettegenseren godt over hodet for deretter å sovne sammenkrøpet som en kringle.

Dagen etter måtte folkene i naboteltet helle kaffe i en forhutlet og skjelvende kropp.

Vi tipper han satser på hotell neste år.

Norsk invasjon

Stinn brakke på Extase når The Devil and the Almighty Blues kjører i gang med tung, tung bluesrock.
Harald Fossberg

Til neste år er det ti år siden de første norske bandene spilte på Roadburn. Enslaved var første band ut, siden har bl.a. Motorpsycho, Ihsahn (eks-Emperor), Shining, Wardruna, Ulver og Spidergawd holdt konsert.

I år var furet værbitt representert ved The Devil and the Almighty Blues, Hedvig Mollestad Trio, Ulver og Mysticum.

Medlemmer fra The Devil and the Almighty Blues har spilt her tidligere i andre bandkonstellasjoner og skryter uhemmet av festivalen, som de mener er blant Europas beste.

Alle fire bandene trakk et stort publikum. De to førstnevnte skapte køtilstander på Extase, en av de mindre scenene.

– Det var 25 meter kø rett før vi skulle på scenen, fortalte en storfornøyd Arnt O. Andersen, vokalist i The Devil and the Almighty Blues, etter konserten.

Mysticum avsluttet lørdagen på hovedscenen med et sceneshow som overgikk det meste som har vært gjort på Roadburn: De tre medlemmene stående på hver sin søyle mens de pumpet ut nådeløs industriell black metal med aggressiv vokal.

Ifølge pressesjef Becky Laverty var dette den mest påkostede produksjonen i festivalens historie.

Ikke bare tung lyd

Hvis du trenger å la ørene hvile mellom riffene, har Roadburn også andre tilbud. Filmvisninger, paneldebatter, intervjuer og utstillinger.

I år hadde man invitert omslags- og plakatkunstnere til å vise frem sine verker på en salgsutstilling kalt Burlesque of North America.

Arik Roper (nummer to fra venstre) stilte ut sine verker i Burlesque of North America. Her med musiker og plateselskapsmann Dave Sweetapple (til venstre).
Harald Fossberg

En en dem var amerikanske Arik Roper, som også har laget omslag for band som Sleep (som spiller på Øya i august), Sunn O))) og Kvelertak.

Han forteller at han begynte å kjøpe plater da han var 12–13 år. Roper ble fascinert av omslagene til band som Yes, Iron Maiden og artister som Rick Griffin.

I begynnelsen laget han såkalte flyers for konserter med lokale band, og på 90-tallet ble han venner med bl.a. medlemmene i Sleep. Etterhvert fikk han flere og flere oppdrag, og nå er hans arbeider så etterspurt at han ikke klarer å dekke etterspørselen.

Første gang på scenen

Ulver fremførte på Roadburn det kritikerroste albumet The Assassination of Julius Caesar på scenen for alle første gang.
Harald Fossberg

You wouldn’t understand how much they have meant for me during my darkest periods. (Ulver-fan rett etter konserten på Roadburn)

Norske Ulver har vært gjengangere på Roadburn, og i år var de hentet inn for å fremføre albumet The Assassination of Julius Caesar på scenen for aller første gang. Det så ut til å være et bra tidspunkt, siden publikum var så musestille under selve konserten at applausen føltes øredøvende etter at bandet var ferdig.

Anders Møller, Tore Ylwizaker og Kristoffer Rygg var slitne, men glade da scenedebuten endelig var overstått.

– Nå er det bare å glede seg til resten av festivalsommeren.

Etter Ulver-konserten kunne bandmedlemmene studere action-tegninger fra sin opptreden laget av norske Kim Holm, som hadde flere oppdrag av den typen under Roadburn.
Harald Fossberg

På vei ut fra hovedscenen treffer jeg på festivalsjef Walter Hoeijmakers, som er blek, men fattet – og lykkelig:

– Jeg er overveldet over mottagelsen. Årets booking var kanskje den mest utradisjonelle noensinne, men artistene har bevist at både de og festivalen kan skyve på grensene. Blant annet Ulvers plateslippshow for The Assassination of Julius Caesar har gitt en helt ny dimensjon til festivalen. Publikum har også bidratt til å bryte ned barrièrer. Det er noe vi må gjøre for å bevare den blomstrende undergrunnsscenen: Å bryte grenser både artistisk og musikalsk.

Da sees vi til neste år.

Hver dag er ca. 4000 publikummere innom de fem scenene på Roadburn-festivalen. Da er det greit med matvogner som kan sørge for påfyll mellom slagene.
Harald Fossberg
Gode, gamle busser: Grutle Kjellson fra Enslaved treffer på Dylan Carlson fra kultbandet Earth. Grutle er på plass for å lansere Enslaveds konsertplate fra deres opptreden på Roadburn i 2015, mens Dylan spilte et eksperimentelt sett med produsenten The Bug.
Harald Fossberg
Skal du trekke sultne festivalgjengere, må du satse på en festivalmeny som frister. Dette stedet har kalt opp matretter etter noen av bandene som spiller.
Harald Fossberg
Marald van Haasteren gjør seg flid med illustrasjonene sine.
Harald Fossberg
I 70 minutter trollbinder norske Hedvig Mollestad og bandet publikumet på Extase i Tilburg, en av Roadburnfestivalens fem scener.
Harald Fossberg
Punk, metal, eksperimentell jazz og elektronika – alle skal med.
Harald Fossberg
Bereist bass: Fra Hedmark til Hollands – kanskje Europas – smaleste festival.
Harald Fossberg
Plater, T-skjorter, klistremerker – det er nok av muligheter for å sikre seg en souvenir fra Roadburn.
Harald Fossberg
Ja, takk for laget da dere. Ulver er rimelig fornøyde etter å ha debutert sitt nye album på Roadburn.
Harald Fossberg