Regner seg som vinneren

–Her vil det bli bygget en gangbro fra Operaen og rett over til Munch/Stenersen-museets hovedinngang.Spanske Juan Herreros gestikulerer over mot containerne på Paulsen-kaia rett bak Snøhettas hvite operabygg, der han står sammen med sin prosjektleder i Norge, Jens Richter.

–Vi skal ikke brøyte oss frem til sentrum, men stå respektfullt til siden. Bygget vil skinne i forskjellige farger i løpet av dagen og med en skiftende himmel, sier han.

Mens Oslo Byråd forsøker å lande på sin favoritt blant tre ulike museumsforslag, er de i byen for å presentere HAV Eiendom for flere detaljer ved prosjektet «Lambda». Vinnerprosjektet i arkitektkonkurransen om et nytt Munch/Stenersen-museum kan fortsatt bli skjøvet ut over sidelinjen, hvis politikerne finner det for godt. Den endelige avgjørelsen ligger hos bystyret.

Kritikk.

«Lambda» har allerede høstet kritikk både for høyde, for å ligne andre bygg og for at opphavet, Herreros Arquitectos, ikke kjenner godt nok til norske forhold. Nå tar frontfigur, professor Juan Herreros til motmæle.

–Kvaliteten på arkitekturen er mer relevant enn noen annen faktor. Vi har tiltro til at systemet skal ha tiltro til oss. Forslaget vårt er basert på ideen om at dette er konstruksjonen av en bydel i Oslo. Komplekset av museum, offentlige rom, boliger og infrastruktur er virkelig det vi fokuserer på. Dialogen med oppdragsgiver og fremtidige klienter er åpen. Så er dette en god mulighet til ikke å tåkelegge diskusjonen med små spørsmål, sier Herreros.

Flere valg.

En enstemmig jury støtter «Lambda», og konkurranseutlyser Hav Eiendom har stilt seg bak denne igjen. Men i realiteten har Oslos folkevalgte mulighet til å velge to alternativer til – Christ & Gantenbein Architekten og Lie Øyen arkitekters «Girls on the Bridge» samt REX Architects’ «Yin Yang».–Vi tenker på oss selv som vinnere og håper dette bare er et lite skritt på veien. Nå vil vi bare komme i gang, sier Herreros.

Det nye Munch/Stenersen-museet blir 55 meter høyt hvis «Lambda» blir bystyrets endelige valg. Det er 15 meter lavere enn kontorbyggene i den såkalte «Barcode-rekken» ved siden av Postgirobygget, men har likevel fått kritikere til å rynke på nesen. Professoren selv mener høyden må diskuteres på bakgrunn av tre forhold.

–Det er museets urbane rolle, ideen om å bygge et nøkkelpunkt for den fremtidige byen samt å bygge et kontemporært, avansert museum. På den ene siden er flere nærliggende bygninger høyere, så det vil ikke konkurrere med disse. Samtidig kompletterer museet Operaen. Vi har ikke designet dette museet fra utsiden inn, men fra innsiden og ut, sier Herreros.

Synlig.

Han mener med dette at det er museumskonseptet i seg selv som har krevd den endelige høyden. Bygningens form er svaret på fire behov – at de ulike museumsaktivitetene skal være synlige for publikum, at alle rom er nøytrale og klare til å bli okkupert av kuratorer, at publikumsflyten er adskilt fra utstillingsrommene og at kunsten er skilt fra andre publikumsfasiliteter. Herreros er ikke redd for at de besøkende vil tilbringe for mye tid i rulletrapper.

–I utstillingsrommene kan de konsentrere seg om kunsten. Når de beveger seg mellom planene, kan de ta innover seg arkitekturen og byen rundt. Bygget skal komplettere det fantastiske offentlige rommet den nye operaen til Snøhetta har skapt. Når publikum strømmer gjennom museet langs lange rulletrapper, blir de synlige og delaktige på fasaden og den blir slik en vertikal offentlig plass, sier han. Kritikere har i tillegg påpekt at den fremskutte toppetasjen til museet er til forveksling lik et kontorbygg Herreros har tegnet på Kanariøyene.

–Denne tilten har en egen funksjon. Den åpner opp og lager et nytt utsiktspunkt i byen. Når en arkitekt gjentar en firkantet form, er det ingen som påpeker det, mens dette liksom skal være en kopi? Hvert prosjekt henter noe fra det forrige, det handler om å utvikle en idé videre i nye omgivelser, sier prosjektleder Richter.–Prosjektet er en konsekvens av vår forståelse av plassen. Hvis dette representerer noe vi allerede har gjort, er det vanskelig å forstå hvorfor det er et problem. Det er spesifikt for Oslo, samtidig et resultat av vår samlede erfaring gjennom 25 år konsentrert i denne enkle bygningen, sier Herreros. Professoren påpeker at ethvert kreativt arbeid er en videreutvikling av kunstneren, designeren eller arkitektens tidligere ideer.