Rosetog, banansvenske og lavkarbo blant årets nyord

Aftenposten utfordret leserne til å sende inn forslag til årets norske nyord, og kandidatene har strømmet inn både via e-post og vår Facebook-profil.

Du kan fortsatt komme med forslag til nyord i skjemaet til høyre i saken!

Mange av forslagene som hittil har kommet inn er relatert til terroren som rammet Oslo 22. juli:

Rosetog er blant annet foreslått av Line Viste, etter fenomenet som utspant seg i Oslo sentrum da over 100.000 mennesker gikk i tog og protesterte mot terroren med å løfte roser mot himmelen 25. juli.

Oslove – kjærlighet til Oslo etter 22. juli, er annet forslag.

Tjuetosju – om 22. juli henspiller på amerikanske 9/11, og er sendt inn i flere varianter, blant annet tjueandrejuli.

Rosekork – at trikken ikke kommer forbi et sted hvor det er lagt ned mange roser, er nok en terrorrelatert variant.

22.juligenerasjonen og Utøya-generasjonen, om de som er mellom 15 og 25 er også begreper som går igjen.

Lavkarbo er et av forslagene som går flittigst igjen på listene. Dette ordet brukes særlig av tabloidene for å selge aviser, fastslår flere innsendere.

En annen av årets store vinnere er Eurokrise – den voksende gjeldskrisen i Europa og Euro-samarbeidet som knaker i sine sammenføyninger.

En innsender peker på ordet ventesorg, som første gang ble brukt i en arikkel i Tidsskriftet.no.

Av de andre, mer eller mindre oppfinnsomme forslagene, nevner vi:

Cupcake-mødre – kvinner som går tilbake til 50-tallets husmoridealer.

Paddefast – når du ikke klarer å legge fra deg iPaden.

Askefest – fest som kommer når du ikke kan reise fra ferie på grunn av vulkanaske, og kan fortsette festen.

Gresk – synonym for å være blakk.

Sutringsfrihet - Viktig å skille mellom ytringsfrihet og sutringsfrihet. Brukt blant annet i Aktuelt NRK 26. oktober.

Wordfeud – norskutviklet ordspillfarsott på iPhone og android-telefoner.

Banansvenske – svensk ungdom som jobber i Norge med å skrelle bananer – slik det ble beskrevet av en moralsk indignert reporter fra SVT's Uppdrag Granskning, også vist på NRK.

De fleste er gjesteord

Professor i leksikografi ved Universitetet i Oslo, Ruth E. Vatvedt Fjeld, mener Aftenpostens liste illustrerer hva som skjer i samfunnet akkurat nå, og at ord og kultur henger sammen.

-Alt dette er forsåvidt nyord og kreative nok, men jeg vil bli forundret om noen av dem går inn i språket som ekte nyord, det vil si at de kommer i ordbøkene og blir stående som en del av vårt vanlige ordforråd. Jeg kaller slike ord for "gjesteord". De kommer på grunn av en spesiell situasjon eller hendelse, og brukes litt på moro og slang, litt ut fra behov. Etter en stund kommer nye hendelser eller oppfinnelser, og ordene forsvinner ut i mørket igjen, sier hun.

-Et eksempel på et gjesteord som oppsto på 1980-tallet, og som er mye brukt nå i år, er overfallsvoldtekt, påpeker professoren.

Vatvedt Fjeld er også nyord-ansvarlig i en forskergruppe på 14 personer, som i regi av Universitetet i Bergen forsker på språkutviklingen i norske aviser, det såkalte Aviskorpus-prosjektet.

Ifjor var årets nyord, askefast, blant annet fremhevet av Språkrådets leder Sylfest Lomheim.

-Et skikkelig blinkskudd, uttalte han om ordet.

Gjør som Nansen!

Vatvedt Fjeld slår på sin side fast at ordet i dag bare er en sjelden gjest i vår dagligtale. I likhet med de nesten 300 andre "nyordene" som ble trukket frem i ulike kåringer ifjor.

-Egentlig er det årvisse jaget etter nyord et medieskapt fenomen. Det har lite med språkutvikling å gjøre at folk på død og liv skal finne på morsomme slangvarianter av tidligere begreper, og så forsøke å få navnet sitt knyttet til dette. Er det noe som skjer fordi det er for lite igjen å utforske på kloden vår? Nei, gjør som Nansen: Gå over isen eller kle deg naken, fleiper hun.