Skylder på byråkratisering

Før helgen trykket Aftenposten saken «Akademiker føler seg kneblet», om forholdene ved Høgskolen i Oslo. Saken hadde sitt utspring i to kritiske kronikker, skrevet av førsteamanuensis Pål Veiden og professor Rune Slagstad, begge ansatt ved HiO, som handlet om den økende byråkratiseringen ved høyskolen. Begge skribenter ble møtt med krass kritikk internt, førstnevnte ble kalt inn på teppet til et møte uten agenda, og fikk beskjed om at det var en personalsak.

Vil ikke snakke

SISSEL ØSTBERG, Rektor ved HIO

FOTO: Privat

Aftenposten forsøkte i går å få en kommentar fra rektor ved HiO, Sissel Østberg. Svar: –Ingen kommentar.

På HiOs nettsider, hvor det kontinuerlig pågår en debatt om saken, sier hun imidlertid følgende:

* Ledelsen ønsker på ingen måte å hindre hverken Pål Veiden, Rune Slagstad eller noen andre fra å skrive det de måtte ønske, inkludert å kritisere forhold ved Høgskolen i Oslo.

* Ledelsen er imidlertid også forpliktet til å ta arbeidsmiljøet på alvor. Dette innebærer at det må utvises respekt både fra faglig tilsattes og fra administrasjonens side for hverandres arbeidsoppgaver.

Allmannamøte

Heller ikke Anne Thorsen, leder for fagforeningen Samfunnsviterne ved HiO, synes umiddelbart det er naturlig å uttale seg til Aftenposten om saken. Etter litt betenkningstid velger hun likevel å gi et intervju.

– Har denne saken ført til en konflikt mellom administrativt og vitenskapelige ansatte ved HiO?

– Saken er uheldig og har skapt en del murring. Det finnes nok en gammel holdning i akademia om at det å være vitenskapelig ansatt er mer «verdifullt» og har mer status enn å jobbe i administrasjonen, så det ligger nok under når folk reagerer. Samtidig føler enkelte vitenskapelig ansatte at administrasjonen styrer arbeidshverdagen deres, sier Thorsen. Hennes fagforening har både administrativt og vitenskapelig ansatte som medlemmer.

– Men det er ikke det som preger vår hverdag, vi har et raust miljø hvor vi samarbeider godt, legger hun til.

– Det vel kanskje like greit at det kommer frem i lyset?

– Ja, på en måte er det greit å få rensket opp. Og vi ønsker ikke at det skal legges lokk hverken på følelser eller byråkratiseringsdebatten. Der er vi enige alle sammen, det er for mye byråkrati i akademia.

– Flere i administrasjonen har følt seg såret etter Veidens kronikk – er det en risiko for at takhøyden blir lav hvis de som driver systemkritikk skal tenke på hvem som kan reagere på hva?

– Det kan ikke være styrende hva folk bli såret av, man skal kunne kritisere og gi tilbakemeldinger, men den som skriver må tenke litt på formen som velges, sier Thorsen.

– Hva gjør dere for å ta tak i dette?

– Det blir mest sannsynlig satt opp et allmannamøte før påske hvor folk får anledning til å si noe om hvordan de har opplevd dette, sier Thorsen.

Kontorsjefen

Noe av det som har skapt mest debatt underveis, er en e-post skrevet av kontorsjef Knut Sverre Røang etter at Rune Slagstads kronikk sto på trykk i oktober i fjor. I mailen het det blant annet: «Å gå ut i pressen med kritikk av arbeidsgiver på den måten som her er gjort (...) vil i de aller fleste bedrifter bli betraktet på som ekstremt illojalt og helt sikkert ført til oppsigelse flere steder?»

Også Røang trenger betenkningstid før han lar seg intervju, men velger å stille opp.

– Synes du det er rart hvis ansatte oppfattet denne mailen som en advarsel?

– Ja, hvis det jeg skriver sees i kontekst, så synes jeg det. Setningen er del av en avslutning på en lang mail og en diskusjon som hadde pågått lenge. Men vi opplever ting forskjellig.

– Angrer du på formuleringen?

– Nei. Jeg kunne sikkert latt være å skrive det, men det har ingen betydning for saken. For dette handler jo egentlig om økende byråkratisering, og der er vi helt på linje, sier Røang.

– Hva er årsaken til at byråkratiseringen øker?

– Dette skyldes økt offentlig kontroll. Departementet krever rapportering og systemer på stadig nye områder.

– Hvorfor kommer det strengere krav fra departementet?

– De trenger et system for å sikre at offentlige midler blir brukt optimalt. De har valgt økt rapportering som løsning. Jeg mener at det faktum at det leveres forskning og undervisning av høy kvalitet burde være signal sterkt nok, i tillegg til vanlig regnskapsrapportering og dokumentasjon av systemer for å avdekke svikt, sier Røang.

–Så selv administrasjonen ved HiO mener det er for mye byråkrati ved HiO?

– Ja, jeg skulle gjerne sett at det var litt mindre av det.