Sladder for viderekomne

Ifølge den amerikanske skribenten Joseph Epstein, mannen bak bøker som Divorced in America og Fabulous small jews, er sladder en situasjon der en part forteller en annen noe en tredje part ikke ønsker kjent.

Definisjonen fanger inn et trekk ved den menneskelige tilstand: Straks det ble mer enn to mennesker på jorden, var sladderen blant dem. Fra nasjonal twitterstorm til lokalt bygdedyr: Sladder tar mange former. Internasjonalt sladder vandrer verden rundt som en innbringende spin-off av Hollywood: Stjernenes rusmisbruk og skilsmisser sysselsetter en hær av journalister og bloggere.

Forfulgt

Boken Gossip: The untrivial pursuit er Epsteins forsvar for sladder, som han mener har vært forfulgt og hundset av religion, moral og god smak opp gjennom historien. For å bøte på dette gjenforteller Epstein en rekke underholdende historier, med hovedvekt på amerikanske kulturkjendiser og britiske monarker. Man leser ikke denne boken for dens sylskarpe analyser av samtiden og historien, men for gleden Epstein har av å gjenfortelle nesevise historier om Ludvig XIVs hoff, analsex og Barbara Walters.

Og det er i grunnen litt synd. Sladder er et så viktig tema at det kunne blitt behandlet av en fabulous small jew som Freud, heller enn av en vittig lettvekter som Epstein. Nå som garbologien (læren om søppel) har fremgang i akademia, er det på tide at sladrologien kommer til heder og verdighet. Selv om Epstein kan være bitende i beskrivelsen av sladderdronning og tidligere redaktør i Vanity Fair, Tina Brown, som han mener pulte seg opp gjennom næringskjeden blant Oxfords kjendiser, har han et litt naivt syn på sladder.

Strategiske lekkasjer

Ta hans definisjon på sladder: Er det gitt at tredje part ikke ønsker å bli sladret om? Kim Kardashian og Paris Hilton er eksempler på en type karrière basert utelukkende på strategiske lekkasjer av sladrabelt materiale som nakenbilder og sexvideoer. Ønsket de ikke å bli snakket om? Tja. Fordi disse damene forsto sladronomiens lover, har deres investeringer betalt seg i tv-serier, rikdom og berømmelse.

Epsteins forsvar av sladder virker dessuten litt utdatert. Kenneth Starrs avhør av president Clinton var et vannskille: Da presidenten offentlig måtte forklare hva han hadde puttet inn i de forskjellige åpningene til Monica Lewinsky, illustrerte han hvordan privatsfæren og offentligheten har smeltet sammen. Motsetning mellom høykultur og lavkultur er blitt borte, og da reality-TV utkonkurrerte såpeoperaen, innebar det en historisk triumf for sladderen over fiksjonen.

I gamle dager fikk sladrehanker bank. I dag ler de hele veien til banken.