Det kryr av kvinner i Som du ser meg. Regissør og manusforfatter Dag Johan Haugerud bretter ut et stort typegalleri i sin langfilmdebut; fra sykepleieren og rikmannsfruen til kunstkuratoren og minstepensjonisten.
Indirekte er rollelisten et tankevekkende apropos til arbeidssituasjonen i et land der Amanda-kategorien "beste kvinnelige skuespiller" i år ble amputert fordi juryen ikke fant nok kandidater. Det mangler ikke dyktige kvinner i Film-Norge, men de får sjelden markante roller.
Dag Johan Haugerud har solid erfaring med kortere formater. Han har også laget en spillefilm i det mellomlange formatet, Thomas Hylland Eriksen og origamijenta. Overgangen til langfilm er minimal: Som du ser meg fremstår i grunnen som tre forskjellige historier løselig flettet sammen gjennom en klassisk fortellerstemme.
Virkeligheten nå igjen
Andrine Sæther spiller en forfatter som er i studio for å lese inn sin egen romandebut som lydbok. Samtidig som hun leser, tar historiene form som film. Studioscenene skaper plutselige brudd i handlingen, og får en slags fremmedgjøringseffekt som minner publikum på at figurene er konstruert i forfatterens hode.
Skjønt, også denne romanforfatteren er tydeligvis inspirert av personer i sin egen nærhet, for tre av kvinnene bor i samme blokk som forfatteren. Tidlig i filmen ser vi dem komme ut av hver sin oppgang, en scene som siden repeteres og varieres flere ganger.
Tam helhet
Det finnes mange slike smarte fortellertekniske grep i Som du ser meg. Det er likevel ikke nok til å binde de tre historiene sammen på noe mer enn et teknisk og tematisk nivå.
Ingen av skjebnene griper inn i hverandre, og Haugerud nærmest motarbeider vår forventning om at flettverkshistorier til slutt skal gå opp i en høyere enhet. Man kan ha sympati med et slikt valg, men som dramaturgisk helhet er det tamt.
Hver for seg er det tre gode (kort) filmer. Heller enn å dyrke et personlig uttrykk søker fotograf Kim Hiorthøy en hverdagslig og ujålete stil. Alle historiene handler om tilsynelatende udramatiske begivenheter som for hovedpersonen blir en skjellsettende erfaring som rokker ved hele livsfølelsen.
Under press
Ragnhild Hilt spiller en høyt respektert oversetter som lar seg overtale av sin redaktør (spilt av Andrea Bræin Hovig) til å jobbe med det hun selv vurderer som et underlødig tysk forfatterskap. Slik mister hun en nøye opparbeidet kontroll og integritet, en oppløsningsprosess Hilt gjør akkurat passelig gåtefull.
Andre vendinger er direkte komiske, sett utenfra. Laila Goody spiller en sykepleier som ufrivillig slår over til engelsk når hun skal irettesette en student. Især en av scenene med Goody er fantastisk: Den foregår i sengen hjemme hos sykepleieren og hennes ektemann, spilt av Fridtjov Såheim.
David Beckham
Det åpner seg plutselig en sjakt under den godlynte ekteskapelig replikkvekslingen idet hun spør ham om hvilke andre personer han kanskje kunne bli tiltrukket av, og han svarer – David Beckham.
Hva betyr det? Haugerud lar svaret henge i luften på eksemplarisk vis.
Generøs pengegave eller utstudert maktspill? "Som du ser meg" skildrer et pinlig familietreff.
