Der Oslos største trafikkmaskin lå, skal det ligge en allmenning med trær, benker, uteservering og kanskje et vannspeil? Opp fra nedkjørt asfalt skal Norges største bibliotek reise seg.
- Det kommer til å bli et kulturbygg med mer ambisiøse krav enn det vi har sett fra Oslo kommune tidligere. Deichmanskes nye hovedbibliotek vil overgå nye Holmenkollen, både arkitektonisk og økonomisk, sier Hallstein Bjercke, byråd for kultur og næring i Oslo (V).
En annen tankegang
Oslos nåværende hovedbibliotek gir følelsen av å være opphøyd og eiendommelig. Dagens Deichmanske sto ferdig i 1933 og ligger opphøyd på Hammersborg, med fire store søyler foran hovedinngangen. Når hovedstadens nye bibliotek står opp fra Bjørvika, er det en helt annen filosofi bak arkitekturen.
- Det blir ingen søyler, men en åpen plass foran inngangspartiet. Biblioteket skal være innbydende og åpent for alle. Man skal få lyst til å gå inn i bygget, sier Hilde Barstad, direktør i Kulturetaten.
Deichmanskes hovedbibliotek skal være utadvendt, også på innsiden. I bygningens første etasje er det kafeer, aviskiosker og informasjonsskranker. Men det er også plass til stillhet i det nye biblioteket. Bygget blir roligere jo høyere man kommer, med en egen etasje for fordypning på toppen.
Ny teknologi
- Det skal være fremtidens bibliotek. Teknologien utvikler seg hele tiden, og infrastrukturen må være på plass for å imøtekomme ny teknologi, sier Bjercke.
Ingen vet hvordan vi vil lese bøker om femti år, heller ikke hvordan bøkene vil se ut. Kanskje skal de strømmes, kanskje skal de leies ut på lesebrett via nett. Men kommunen mener det nye bygget kan fylle sin funksjon, uansett hvilke teknologiske utviklinger som vil komme.
- Biblioteket er tilrettelagt for fremtiden. Alt av ledninger er installert i gulvet, og er lett tilgjengelig. Det er bare å åpne en luke i gulvet, så kommer man lett til. Systemene er basert på maks fleksibilitet, forklarer Gunnar A Leganger, direktør for Kulturbyggene i Bjørvika.
Grønn kulturinstitusjon
Deichmanske i Bjørvika er et såkalt FutureBuilt-prosjekt, et program med visjon om å forene klimanøytrale byområder med kvalitetsarkitektur. Det nye hovedbiblioteket vil bli Norges første passivhus (et bygg med lavt energibehov) i sin bygningskategori og det første i Bjørvika. Bygget skal være et forbilde for fremtidige miljøvennlige kulturbygg, og tilfredsstiller kravet om 50 prosent kutt i klimagassregnskapet.
- Miljøsatsingen har vært en bevisst strategi fra begynnelsen. Miljørådgivere har vært med fra dag én og dermed har miljømålene blitt innarbeidet i alle ledd av byggingen, sier Leganger.
Fasaden er laget av glass og komposittmateriale, en byggemasse som gir svært god isolasjon.
- Materialene vil gjøre bygget delvis gjennomsiktig. Det vil lyse opp, også når det er mørkt, forteller Barstad.
For å sikre lys inne i det dype biblioteket, slynger tre lyssjakter seg gjennom bygget. Sjaktene henter sollys fra taket, som kastes videre ned i bygningen.
Fjord eller vannspeil?
Det er bestemt at bibliotekets nese skal peke mot stedet hvor Plata ligger i dag, og at bygget skal ha 500 nye studentboliger i ryggen. Men én ting er fremdeles uklart: Om det blir vannspeil eller en fjordutvidelse i front av bygningen.
Riksantikvaren ønsker seg en fjordutvidelse, mens kulturbyråden og direktøren i kulturetaten helst ser at tomten får et vannspeil.
- Et vannspeil kan brukes til flere ting. Man kan ha skøytebane om vinteren, tømme bassenget om sommeren og bruke det som konsertsted. Hvis man velger fjordutvidelse, vil man risikere at fjordvannet drar med seg en del skitt. Det ønsker vi ikke, sier Hilde Barstad.
Kulturbyråden håper også på et vannspeil.
- Men det er ingen dramatisk avgjørelse. Vi skal nok klare å bli enige, sier Bjercke.
Uvisst beløp
Og prislappen? Den er det foreløpig ingen som snakker om.
- Vi kan foreløpig ikke si noe om prisen. Forprosjektet må først kvalitetssikres av et eksternt selskap. Det vil skje i sommer og til høsten. Deretter skal bystyret ta endelig stilling til prosjektet i desember. Da vil også prisen komme på bordet, sier Gunnar A Leganger.
Om bystyret godkjenner det store Deichmanske-prosjektet, vil byggingen starte i 2013 og det ferdige biblioteket vil stå ferdig i 2016.
Tre diagonale lyssjakter slipper lys ned i biblioteket. Lysstrålene møtes nederst i bygningen.
Etasjene har ulike formål. De høyere etasjene er beregnet for mer rolig aktivitet, mens de nederste etasjene skal være plass for folkeliv.
Biblioteket blir 20 000 m², har plass til 3000 personer samtidig og skal huse rundt 700 000 bøker.
Nye Deichmanske har en utkraging i bygget, som gjør at man kan se operaen fra Oslo S. Innhogget vil også gi lys og le til uteserveringsstedene på bakkeplan. Øverste etasje henger nesten i løse luften. Det gir plass til en innendørs terrasse med panoramautsikt over fjorden. På dette bildet vil man ha operaen på høyre side og Oslo S på venstre.
