36 år etter forrige filmatisering av Sverre Brandts teaterstykke, er en ny Sonja klar for filmlerretet. Hovedrolleinnehaveren i satsingen til 33 millioner kroner er en 12 år gammel debutant fra Asker.

Klikk på bildet i toppen av artikkelen for å se bildeserie fra innspillingen med alle de nye rollefigurene.

Vil ikke herme

Vilde Marie Zeiner fremstiller prinsessen som kommer bort fra kongeriket når hun en natt går ut i skogen for å finne julestjernen. Ti år senere finner hun tilbake, men da er tiden i ferd med å renne ut.

- Sonja vil at alle andre skal ha det bra, hun bryr seg om andre, forteller Vilde Zeiner på settet som ligger i de tsjekkiske skogene 2,5 timer utenfor Praha.

Zeiner fikk rollen på audition, og har ennå ikke sett første filmatisering fra 1976.

– Og det tror jeg er egentlig er ganske bra. Da hermer jeg ikke etter Hanne Krogh. Men så fort vi er ferdige med å spille inn, kommer jeg nok til å se den med en gang.

Går tilbake til originalen

Denne filmatiseringen, som blir produsert av Moskus Film med Disney som distributør, tar utgangspunkt i det originale teatermanuset. Ideen kom fra manusforfatter Kamilla Krogsveen, som også skrev manuset bak Anne + Jørgen = Sant.

- Vi har hatt veldig godt samarbeid med Sverre Brandts barnebarn, som har rettighetene, forteller produsent Sigurd Mikal Karoliussen.

Filmen, som får première midt i november, bruker også originalmusikken fra Johan Halvorsen.

- En av Norges fremste komponister, mener Karoliussen.

Filmprosjektet er i produksjon nøyaktig ett år etter at Norsk filminstitutt ga 12 millioner i støtte. Lanseringen blir midt i november.

- Det har gått i ekspressfart, sier produsenten.

Ond, ond heks

Den nye filmversjonen blir en tone mørkere enn den forrige. Annerledes i denne filmatiseringen blir blant annet hekserollen. Agnes Kittelsens heks er ikke av typen med vorte på nesen og krum rygg. Isteden er hun en iskald, blendende vakker heks som bruker nettopp utseendet som våpen.

- Hun har ikke empati, ikke engang med sin egen datter. Hun vil bare ha makt, og er farlig, opererer i det skjulte. Samtidig er hun en heks av den gamle

skolen: Man skal ikke trylle i hytt og pine, men lære seg kunsten og gå gradene, forteller Agnes Kittelsen i pausen mellom to opptak på det gamle slottet fra 1200-tallet der innspillingen foregår.

Så fort det er pause, iler en assistent til med tykt ullpledd over kostymet. For det er ikke en eneste stikkontakt her, ikke en lysbryter eller panelovn, i slottet som har hermetisert tidligere tider fullstendig. Derfor er det så kaldt at frostrøyk følger hver replikk, mens statistene i underetasjen klemmer seg sammen i en tett ring for å holde varmen i ventetiden.

Jakob Oftebro, som spiller gårdsgutten Ole, forteller at det skaper en veldig konsentrasjon å reise, hele filmteamet, til Tsjekkia i en måned. Noe lignende var han med på under Kon-Tiki-innspillingen på Malta.

- Det blir en lukket sfære. Vi drar et sted for å gjøre et prosjekt og jobber bare med det, litt som når en forfatter drar på hytta og skriver – en boble. Det er veldig gøy for en periode. Så er det alltid veldig hyggelig å komme hjem til familie og venner igjen etterpå.

Høyt nivå på fagfolkene

Det var slottet som førte filmproduksjonen til Tsjekkia. På kjøpet fikk de en filmbransje drillet i internasjonale produksjoner, med fagekspertise i enhver

funksjon og mannskap det tredobbelte av hva du finner på en filmproduksjon hjemme.

Bak kamera er det ingen tvil om at vi befinner oss i tykkeste Tsjekkia, konsonantene sitter løst. Men foran kamera er det en umiskjennelig, norsk signatur. Juletrepynt i halm med røde bånd. Spor av norsk bunadssøm i kostymedetaljene. Hjemmevant natur.

- Det blir et eventyr, med slott, konge, prinsesse, heks og det hele. Vi forteller på et veldig bredt lerret, og unngår ”trange bilder”. Det blir en film der publikum kan lene seg tilbake og se noe veldig langt unna realismen, forteller regissør Nils Gaup.

Blant de mer spektakulære karakterene i filmen er Stig Werner-Moes greve, som legger listige planer for å fravriste kongen tronen.

- Han er ikke helt smart, men har onde planer om å skaffe seg mer makt og penger. Og han er jo bare en signatur unna å klare det. Det er veldig gøy å spille

ond, det er det morsomste, sier Werner-Moe.

Han driver teaterskole for barn i Oslo, og er kjent for mange fra blant annet Mysteriet Myrna Vep på Centralteatret.

- Dette er den største filmrollen jeg har hatt, og det er fantastisk å være med på dette. Slottet har mange hundre års sjel i veggene, og jeg føler vi lager film av en norsk, nasjonal skatt. Kampen mellom det onde og det gode, en liten jente som forsvinner fra familien og kommer tilbake etter mange år – det er jo et eventyr.

Jarl Goli som stjernetyder

Jarl Goli har også sin største filmrolle noen gang i Reisen til julestjernen. Han spiller Galaksimus, astrologen som bistår i planen om å lure kongen.

- Han er en litt annerledes stjernetyder enn den vi er vant med å se i den første filmen. Utfordringen blir å ikke spille opp mot det som dette kostymet legger opp til, men heller gå i kontrast til det, sier Goli, og spøker med at han er blitt ”høy og mørk igjen” med sitt kullsvarte, nyfargede hår.

- Det er stort å få denne tilliten, og å få lov til å jobbe som skuespiller igjen. Det å få jobbe med folk som Anders Baasmo Christiansen og Stig Werner-Moe løfter jo også opplevelsen av å være skuespiller, sier Goli.

- Og når Nils Gaup, som har regien, er fornøyd, er det vel bare å glede seg til et eventyrlig eventyr.

Hva slags forhold har du til første film?

- Det er litt som å sette juletreet i huset, det, alle må jo se ”Reisen til julestjernen”. Og slik tror jeg det vil bli fortsatt. Versjonen med Hanne Krogh vil leve videre ved siden av denne, som blir en helt annen dramatisering.

 

Les mer om innspillingen i lørdagens Aftenposten.