- Eksport, varemerkebygging og business er begreper som ikke er brukt på scenekunstfeltet, men det vil komme. Vi ligger i forkant, sier Jo Strømgren. Han har drevet strategisk merkevarebygging siden starten i 1998. Første moment er navnet på Jo Strømgrens kompani: Jo Strømgren Kompani. Nummer to er språket: det kaudervelske språket. Kaudervelsk er et gebrokkent, uforståelig babbelspråk skuespillerne snakker på alle forestillinger. Publikum skal ikke skjønne hva de sier.- Internasjonalt sett er varemerket vårt kaudervelsk. Og for å kunne selge utenlands er vi veldig bevisst stilen på forestillingene, nettsidene våre, programmene våre og intervjuene vi gir, sier Strømgren.- Alt vi gjør har en gjennomført design, en gjennomført stil. Merkevarebygging handler om å være bevisst på hva vi gjør for å kunne selge, sier skuespiller Gunhild Aubert Opdal.For første gang sikres Jo Strømgren Kompani nå fast tilskudd fra Norsk Kulturråd. Kompaniet har søkt om 3,5 millioner kroner pr. år for de neste fire årene, og hvor mye de får, bestemmes på rådsmøtet neste uke. Men av strategiske årsaker unngår Strømgren ordet merkevarebygging når han snakker med Kulturrådet. - Der bruker vi nyskapning. Begrepet varemerke er jo i konflikt med begrepet nyskapning, slik vi forstår det i Norge. Fordi Kulturrådet har en klausul om å støtte nyskapning, og vi er avhengige av Kulturrådet, har vi måttet dempe våre offisielle formuleringer om vår langsiktige merkevareplan. Men Vigdis Moe Skarstein, leder i Kulturrådet, hevder Kulturrådet nettopp har bidratt til merkevarebygging for Jo Strømgren.- Han har fått mye støtte av oss. At folk får vist seg frem, kan bidra til at de blir kjent. Jeg tror også mange ser på støtte fra Kulturrådet som et kvalitetsstempel, og slik sett kan det bli en merkevarebygging. Den ene siden av merkevarebygging er at kunstneren har en klar profil. Den andre er at man assosierer kvalitet med et gitt navn.
Konkurransen skjerpes.
- Det som er nytt, er at det er så stort tilbud av alt. Jo mer kamp det er om oppmerksomheten, jo viktigere blir det å skille seg ut for å få gjennomslag, sier Arnt Maasø, førsteamanuensis ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo.- Hva er forskjellen på merkevarebygging og tradisjonell selvpromotering?- Merkevarebygging innebærer en mer strategisk tanke om hvordan man skal nå frem og ut. Det handler mer om å spille på strengene man vet man får gjennomslag for.Anne Britt Gran, førsteamanuensis ved Institutt for kommunikasjon, kultur og språk ved BI, mener strategien har blitt viktigere.- Hvis spørsmålet er om merkevarebygging blir viktigere, er svaret ja, ja, ja. Det skyldes at kunstscenen har gått fra å være nasjonal til å bli global. Konkurransen om å være synlig har blitt større. For en kunstner handler merkevarebygging om å iscenesette seg i offentligheten. Strategisk bruk av media er helt avgjørende, sier Gran, og påpeker at merkevarebyggingen først og fremst er en retorisk vending: Kunstnere har begynt å snakke mer i markedsføringstermer. - Men språket gjenspeiler verdier og tankesett. Hva innebærer det at språket har blitt mer økonomisk?- At en økonomisk tankegang, ikke minst markedsføringstenkningen, preger alle områder i samfunnet. Men kunstnere har alltid markedsført seg. Faktisk er det slik at markedsføringsfaget tyr til kunstnere som Andy Warhol og James Joyce for å la seg inspirere, fordi de var så flinke til å skaffe seg oppmerksomhet. Nerdrum er kanskje Norges fremste kunstnermerkevare - han er jo inkarnasjonen av hva vi forbinder med en romantisk kunstner. Men jeg tror ikke han bevisst har tenkt merkevarebygging.Kunstsosiolog Dag Solhjell ved Høgskolen i Telemark mener kampen om å bli et navn er sterkere i dag.- Merkevarebygging er ikke viktigere for kunstnerne nå enn for 100 år siden. Men konkurransevirkemidlene, det kommersielle og kampen om å bli et navn er sterkere i dag. Antallet billedkunstnere er femdoblet på 30 år, og antallet private gallerier er 20-doblet, sier han.
- Motbydelig.
- Herregud. Jeg bare puster tungt. Altså, hør her, hvis jeg hadde vært interessert i å bli rik, hadde jeg valgt et helt annet yrke. De unge som begynner å snakke om merkevarebygging, er forretningsmenn - ikke forfattere. Det er et eksempel på hvor høyrevridd vårt samfunn er blitt når kunstnere, kanskje ubevisst, føler seg tvunget til å bruke fiendens språk, sier forfatter Dag Solstad.Forfatter og dramatiker Jon Fosse synes tanken på merkevarebygging er motbydelig.- Det kunne ikke falle meg inn å tenke på meg selv som et merke, eller en vare. Jeg tror den typen tenkning er et uttrykk for at markedets og kapitalismens logikk prøver å trenge inn også i kunsten. Det er jeg sterkt imot. Kunst og kapitalisme er i sitt vesen motsetninger. Og av den grunn er det å tenke på kunstneren som en merkevare egentlig en selvmotsigelse. Merkevarekunstneren får et kort liv.
Forvirret.
Det får ikke Jo Strømgren. I løpet av sin ni år lange karriere har kompaniet hatt forestillinger i 39 land i hele verden, i år skal de spille i 12 land.- I starten hadde vi ikke befestet vårt varemerke, og da opplevde vi oftere at publikum ble forvirret. Jo mer vi får befestet vårt varemerke, jo mer forstår folk koden, sier Strømgren.Telefonen hans ringer. Et forlag spør om å få bruke et bilde av kompaniet til et bokomslag. Det vil Strømgren gjerne.- Jo mer klar vi er på merkevaren, jo flere fluer kommer på dritten. Jeg får ofte spørsmål fra reklamebransjen om å være AD, eller om de kan få bruke våre aktører. Og når jeg har jobbet som regissør, har jeg fått spørsmålet: Kan du ikke gjøre noe kaudervelsk?Strømgren gnir seg demonstrativt i hendene.- Jeg sier alltid nei. For det er vårt varemerke.
– Bruker du bevisst merkevarebygging?
Kommentarer