Snart kan du låne bøker fra sofaen

Slik kan virkeligheten bli allerede ved årsskiftet. I årevis har det vært snakk om e-bøker på bibliotekene, men hittil har det bare resultert i noen få prøveprosjekter. Nå skjer det ting. Gyldendal inngår som det første storforlaget en avtale med selskapet Biblioteksentralen om regulær distribusjon av e-bøker til biblioteker.

Så godt som alle forlagets bøker skal etter hvert gjøres tilgjengelig for salg til bibliotekene, fra de ferskeste nyhetene til den lange katalogen. Nå er Biblioteksentralen i optimistiske forhandlinger med flere store forlag og satser på lansering av en fullverdig tjeneste ved årsskiftet.

Lettere å låne

Å låne e-bøker på biblioteket blir langt lettere enn få tak i papirbøkene fra en bibliotekfilial. Du vil nemlig ikke trenge å bevege deg for å låne. Plutselig forsvinner både korte åpningstider og lange turer til støvete filialer i sno og regn. Lån av e-bøker kan nemlig gjøres i sofaen, på toget, på stranden eller på hytta. I mange tilfeller kan du faktisk nå bøkene raskere enn om du må lete frem en bok fra en dårlig systematisert bokhylle hjemme hos deg selv. I praksis vil du få et døgnåpent bibliotek som følger deg overalt hvor du har med deg et nettbrett, lesebrett eller mobil.

Men helt fritt frem blir det ikke. Gyldendal har gått med på en såkalt eksemplarmodell, som på kunstig vis gjenskaper begrensningene fra papirbøkene. E-bøkene kan bare lånes av én låntager av gangen. Når låneperioden utløper, vil filen slettes fra leseenheten.

Det betyr at det skapes en kunstig kø på biblioteket som forhindrer at biblioteket utkonkurrerer bokhandelen. Den svenske modellen, som lar låntagerne låne så mye de vil mot at bibliotekene betaler forlagene pr. utlån, blir det foreløpig ikke noe av her til lands.

Flere plattformer

For å låne bøkene som skal tilbys gjennom Biblioteksentralen, må du ha en egen leseenhet (noen biblioteker vil også trolig tilby utlån av enheter). Man vil kunne bruke både nettbrett som iPad, moderne mobiltelefoner og lesebrett som Sony Reader.

En del enheter fra mindre produsenter vil ikke være kompatible, og det vil heller ikke Amazon Kindle.

Svein Arne Tinnesand, leder i bransjeorganisasjonen Norsk bibliotekforening, har store forventninger til ordningen.

–.Selv om man opererer med digitale eksemplarer som bare kan lånes av en om gangen, er det fullt mulig å utnytte e-bøker på biblioteket på en helt annen måte enn papireksemplarer. Undersøkelser tyder visstnok på at papirbøker tilbringer lengre tid på å vente på å bli innlevert og på hyllen i biblioteket enn tiden de tilbringer med å bli lest. Med e-bøker kan du ha kortere utlånstid fordi de ikke trenger å vente. En bok kan lånes ut kanskje fire ganger i måneden i stedet for én. Du kan også skrive deg på en venteliste, og så dukker boken automatisk opp hos deg når den blir ledig, sier Tinnesand.

Når de første bibliotekene lanserer tilbudet sitt rundt nyttår, må lånerne trolig shoppe rundt på forskjellige nettsteder for å finne bøkene. Nasjonalbiblioteket har fått i oppgave å utrede hvordan de ulike tjenestenes tilbud kan koordineres. Om dette ender med en felles søkeboks for alle bibliotekene i Norge, er foreløpig ikke avklart.

Den såkalte eksemplarmodellen, som avtalen mellom Gyldendal og Biblioteksentralen bygger på, gjenskaper på kunstig vis begrensningene fra papirbøkene. Det innebærer at hver e-bok bare kan lånes av én låntager av gangen. Er boken utlånt, må du vente.

- I overkant radikalt

Gyldendals informasjonssjef Bjarne Buset er godt fornøyd med å være først ute med en avtale om å selge e-bøker til alle biblioteker som vil kjøpe. En leiemodell, som gir låntagerne ubegrenset tilgang på bøker, ville forlaget hans ikke gå med på.

– Vi ønsket å komme i gang med en ikke altfor radikal modell. Det er så veldig mye rart som rokkes ved dersom man for eksempel begynner å snakke om køfrie biblioteker. Den modellen er litt i overkant radikal for oss nå. Men vi vil fryktelig gjerne at også e-bøker skal kunne lånes ut fra folkebibliotekene på vanlig måte. Et balansert forhold mellom gratis utlån og kommersielt salg er en sunn mekanisme vi bør fortsette å ha, mener Buset.

Det amerikanske storforlaget HarperCollins har satt en begrensning på 26 utlån pr. e-bok. Etter det må biblioteket betale på nytt.

Fjernlån kan eksplodere

E-bøker kan gi de beste bibliotekene pågang fra hele landet. De rikeste kommunene kan komme til å subsidiere de fattigste.

Vil du helst forsøke å låne e-bøkene dine fra din egen fattige kommune eller fra Deichmanske i Oslo, Norges største?

Når lån av e-bøker kan foregå direkte på nettbrettet fra hvor som helst, vil lånerne søke dit sjansen er størst for å få lånt boken. Boksamlingene varierer nemlig kraftig fra kommune til kommune på grunn av ulike budsjetter, til tross for at alle kommuner er forpliktet til å ha et bibliotektilbud.

Kan kutte

Hvis e-bøker blir dominerende også på biblioteket, kan de fattigste kommunene dermed bli ytterligere fristet til å skjære ned på bibliotektilbudet sitt. Men det kan også de rike. Pengene de bruker vil nemlig ikke nødvendigvis gå til deres egne innbyggere.

Med nasjonalt lånekort, som alle biblioteker skal utstede, kan alle låntagere låne hvor som helst. Faktisk vil det mest naturlige for lånerne av e-bøker ikke være å gå til det biblioteket hvor de hører hjemme, men til det digitale biblioteket som har størst utvalg og flest bøker.

Lov om fjernlån

– Dette er en litt komplisert sak, det er det ingen grunn til å legge skjul på. I dag er det jo en lov som sier at alle biblioteker skal tilby fjernlån, påpeker administrerende direktør Børge Hofset i Biblioteksentralen.

Hans selskap jobber nå intenst for å etablere en teknisk løsning for utlån av e-bøker via biblioteket.

Folkebibliotekene i Norge er finansiert av kommunene. Men dersom alle bøker en dag blir lånt ut via nettet, kan hele begrunnelsen for et spesifikt lokalt tilbud falle bort.