• Polarskipet «Gjøa» i åpen sjø i forbindelse med oppdagelsen av Nordvestpassasjen i årene 1903 til 1906. Nå forfaller det i Oslo uten at staten vil hjelpe med å ta vare på klenodiet.

    FOTO: FRAMMUSEET

  • Det har vært en typisk norsk krangel: Siden 1972 har alle vært enige om at «noe» bør gjøres med Gjøa-skipet, men staten er negative til å støtte byggingen av huset rundt polarskipet.

    FOTO: Halvor Tjønn

Staten sier nei til å ta vare på polararv

I 40 år har polarskipet «Gjøa» ligget ute og forfalt. Nå er det endelig reist et bygg over skipet. Men staten vil ikke bidra. Andre prosjekter prioriteres foran.

For kort tid siden ble «Gjøa»-skipet, som Roald Amundsen brukte da han fant Nordvestpassasjen, flyttet inn under tak. Til tross for at den norske stat mener at nordområdene er Norges viktigste strategiske satsingsområde, ønsker den ikke å bidra til at skipet bevares.

Helt siden «Gjøa» kom tilbake til Norge i 1972, etter å ha ligget i San Francisco i 63 år, har ulike instanser arbeidet med planene om å få skipet i hus og dermed bevart for ettertiden.

Oppdagelsen av Nordvestpassasjen i årene 1903–06 er en av de aller største bragder gjort av nordmenn noensinne. I århundrer var det blitt lett etter en seilingsrute mellom Atlanterhavet og Stillehavet. Først Roald Amundsen viste at ruten eksisterte.

Typisk norsk krangel

-På bakgrunn av nordvestpassasjens betydning, er det merkelig at ikke Norge har tatt bedre vare på skipet som gjorde oppdagelsen mulig. Det har vært en typisk norsk krangel: Siden 1972 har alle vært enige om at "noe" bør gjøres, sier Geir Kløver, direktør ved Fram-museet på Bygdøy, ett av få norske museer som ikke har offentlig driftsstøtte.

-Opprinnelig ble skipet gitt til Sjøfartsmuseet, og Fram-komiteen bidro omkring år 2000 med én million til å bevare skipet. Men i 2009 overdro Sjøfartsmuseet "Gjøa" til Fram-museet og tilbakeførte millionen som var donert. Siden den gang har vi arbeidet med planene om å reise et hus for «Gjøa» i tilknytning til Fram-museet, sier Kløver.

I høst er huset for«Gjøa» reist, og polarskipet kom i hus for første gang siden Amundsens ferd i midten av oktober.

Fram-komiteen har fra private kilder samlet inn 39,5 millioner kroner til bygget, og dessuten har museet brukt 18 millioner kroner av egne midler, penger som er generert gjennom mange års overskudd av driften.

Mangler 25 millioner kroner

-Men fortsatt mangler vi 25 millioner kroner som vi har søkt staten om. Det er kanskje for mye å be om, men å avspise oss med null er urimelig, sier Olav Orheim, leder for Fram-komiteen.

-Tilsammen har vi søkt staten tre ganger om penger. Med det første avslaget vi fikk, fulgte et brev der Kulturdepartementet slo fast at det i høyeste grad var viktig at det ble reist et hus for «Gjøa», men forøvrig hadde man ikke penger til formålet. Den andre gangen besto avslaget av tre linjer. Den tredje gangen har vi ikke fått noen begrunnelse i det hele tatt, sier Olav Orheim.

God dag-mann-økseskaft

-Vi føler det slik at de svarene vi får fra Kulturdepartementet i denne saken, er i god dag-mann-økseskaft-stilen. Kanskje mener departementet at vi greier å samler inn den nødvendige mengden med penger, og derfor behøver de ikke gå i dialog med oss, føyer Orheim til.

-Alle statlige instanser, for eksempel Riksantikvaren, Utenriksdepartementet og ABM-utvikling (Arkiv, bibliotek, Museum) er veldige positive. Men å få Kulturdepartementet i tale, den institusjonen som styrer pengestrømmen i dette tilfellet, er helt umulig, sier han.

Mangelen på interesse har ført til at de private bidragsyterne er blitt tilbakeholdne, opplyser Orheim.

-De lurer på hvorfor de skal gi penger til et formål som Staten overhodet ikke er interessert i å støtte, sier han.

Uaktuelt å støtte «Gjøa»-bevaring

Kulturdepartementet gjør det klart at man ikke akter å støtte bevaringen av «Gjøa» innen overskuelig fremtid.

-Andre prosjekter må gå foran, fastslår statssekretær Kjersti Stenseng.

I en e-post til Aftenposten skriver hun:

«Selv om det utvilsomt er gode grunner for å sikre den historisk viktige skuta i et vernebygg, kan jeg ikke gi signaler om hvilke muligheter Kulturdepartementet kan ha til å prioritere tilskudd hverken til dette eller til andre nye investeringsprosjekter i kommende års budsjettproposisjon.

Vi har om lag 30 søknader til behandling om tilskudd til nasjonale kulturbygg med et samlet søknadsbeløp på ca. 800 millioner kroner. Blant disse finnes det også en rekke godt forberedte søknader fra andre museer. Prioritering av eventuelle nye prosjekter i budsjettproposisjonen for 2013 må bygge på en samlet vurdering av hele denne søknadsporteføljen».

I budsjettet for 2013 er seks nye prosjekter i seks ulike fylker prioritert. Det desidert største av disse prosjektene er rehabiliteringen av bybygget ved Norsk Folkemuseum på Bygdøy, får det frem av e-posten.

«De byhistoriske utstillingene ved Norsk Folkemuseum har vært stengt siden 1993, og det fremsto derfor som presserende å legge til rette for nyåpning av disse på dette budsjettet,» skriver stats­sekretær Kjersti Stenseng.

Les også

Velkommen til Aftenpostens debatter!

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.