Støtter nødløsningen

Trond Aspeland i Hjelpelinjen for spilleavhengige mottar stadig telefoner fra fortvilte foreldre som har barn som spiller problematisk mye World of Warcraft (WoW). I første halvår i år har Hjelpelinjen fått i underkant av 100 telefoner om World of Warcraft. Hver fjerde innringer rapporterer om fysisk aggresjon etter at noen har forsøkt å nekte spilleren tilgang til spillet.Henvendelsene representerer rundt en promille av dem som spiller WoW i Norge. - Å betale for ønsket oppførsel er en teknikk vi på generelt grunnlag er skeptiske til innen barneoppdragelse. Men med WoW-spillere kan situasjonen bli så prekær at man må ty til kompromisser, sier Aspeland.

Abstinens.

- En som slutter, vil oppleve at de sviker fellesskapet sitt, altså lauget de er medlem i. De vil oppleve seg selv som illojale og ha veldig dårlig samvittighet. Jeg har snakket med mødre som mener at barna har hatt abstinenser i opptil to måneder etterpå. De reagerer med handlingslammelse og fortvilelse, akkurat som under en voldsom kjærlighetssorg. Man skal være forsiktig med å kalle dette en depresjon, men man kan gjenkjenne depressive trekk. At foreldrene da demonstrerer innsiktet i spillets liv og regler gjennom å anerkjenne avatarenes verdi, blir da ganske viktig, sier Aspeland.

Ikke som fotball.

- Det er ikke mulig å regulere spillet ved å stenge nettforbindelsen til visse tidspunkter. Såkalte raid planlegges akkurat som man planlegger en fotballkamp, der laget skal møtes til et visst tidspunkt. I motsetning til en fotballkamp er ikke nødvendigvis kampen over etter to timer. Hvis da mor finner på å kutte bredbåndslinjen, kan det sammenlignes med å gå ut på fotballbanen og nappe spilleren av banen. Derfor bør man heller forhandle rundt dette slik at barna kanskje kan spille fire timer den ene kvelden, og så er det spillefri noen andre kvelder, foreslår Aspeland.