Sukkermammas sex-jakt

(Cannes): Østerrikske Ulrich Seidl står bak hovedkonkurranse­filmen Paradise - Love, den første i en trilogi som utforsker kvinner på jakten etter lykke.

Med stor provokativ kraft går Seidl inn i et betent tabuområde: Aldrende, overvektige kvinner fra Europa griseprater på rasistisk vis og valser nakne rundt i store deler av filmen. De shopper og knipser unge afrikanske menn som sukkertøy, men blir samtidig også utnyttet av sine sexpartnere gjennom finurlig melking av penger.

Scenene som presenteres i filmen er utvilsomt noe av det drøyeste som er vist på sølvduken i Europa de siste årene.

Sexlek

Blant annet får vi se tre stupfulle kvinner som spleiser på en stripper til en i reisefølget som har bursdag. Deretter har de intern konkurranse om hvem som får den tilsynelatende noe sjokkerte unggutten i erigert tilstand først.

Les også

Mer ubehag fra Østerrike

Ulrich Seidl provoserer med første film i sin trilogi om det moderne Europa og sexturisme.

Reaksjonene har ikke latt vente på seg blant kritikerne, som er delt i synet på om dette er en god eller dårlig film. Likevel er Paradise-Love ifølge mange anmeldere en av favorittene til å kapre Gullpalmen neste søndag.

- Er det en trend at østerrikske filmskapere oppsøker og fokuserer på de mørke sidene av samfunnet?

- Jeg vet ikke om det akkurat er en østerriksk spesialitet, men ja, det er blitt laget en del filmer om slike temaer i Østerrike nå. Det samme skjer jo også i Tyskland, Frankrike og USA, sier regissør Ulrich Seidl i et intervju med Aftenposten.

Bruker ekte strandgutter

Filmen er laget uten at de fire østerrikske, profesjonelle skuespillerne som er med fikk se noe manus. De kenyanske strandguttene som deltar er ekte strandgutter, som i lang tid har solgt sex til europeiske sukkermødre.

- Var du på noe tidspunkt redd for at guttene kunne bli utnyttet av ditt eget filmprosjekt?

- Nei. Jeg gjorde grundig research i to år før opptakene tok til, og var på besøk i Kenya gjentatte ganger. I løpet av denne tiden ble jeg kjent med mange av dem. De visste hva jeg gjorde, og vi fikk et godt tillitsforhold, svarer Seidl.

Han går heller ikke med på at han fremstiller de europeiske kvinnene i et spottende og uskjønt lys.

- Hovedkarakteren Teresa er ikke lenger ung, men i mine øyne er hun er vakker kvinne. I Afrika har man også et annet syn på hennes store kropp. Der møtes hun med respekt, sier regissøren.

Lager film om kjellerliv

Hans forrige film, Import/Export fra 2007, var et nådeløst blikk på trafficking og utnytting av kvinner fra Øst-Europa.

De to neste filmene i Paradis-triologien er ferdig produsert, og de planlegger Seidl å presentere på de prestisjetunge filmfestivalene i Venezia på sensommeren og i Berlin i februar neste år.

-Invitasjonen er allerede bekreftet til Venezia, sier hans tolk og assistent på sidelinjen.

Og Seidl gjør det klart at han vil holde seg på den mørke siden også i det filmprosjektet han snart går løs på.

- Min neste spillefilm heter I kjelleren, og den vil handle om østerrikske kjelleraktiviteter, sier Seidl med et skjevt glis.

Vi tenker umiddelbart på Josef Fritzl’s grufulle kjeller, men spør likevel om det også blir en komedie - hans spesialitet.

- Forhåpentligvis, gliser han enda bredere.

-Nakenscenene var verst

Margarethe Tiesel spiller den single østerrikske kvinnen Teresa, som reiser på strandferie i Kenya, for å besøke en god venninne. Noe motvillig kaster hun seg ut i en sexkarusell som venninnen allerede har god kjennskap til.

I flere scener lærer hun de unge kenyanerne hvordan man skal berøre hennes erogene soner på en europeisk måte. Siden hun aldri fikk se noe manus til filmen måtte hun, de andre skuespillerne og strandguttene improvisere all dialog på settet.

Kroppen som instrument

-Det var hele tiden jeg som styrte hvor langt vi skulle gå. Ulrich kom aldri med helt spesifikke bestillinger på hva vi skulle gjøre, eller hvordan det hele skulle ende, forteller hun.

-Du blottstiller deg veldig i denne filmen, ved å bruke din nakne kropp som et instrument. Var du engstelig for alle nakenscenene?

-Ja, det var selvsagt det verste. Det var som å hoppe ut på dypt hav og legge på svøm. Det var en vennlig tone på settet med mange hyggelige folk, og vi brukte mye tid på forhånd til å bli kjent med strandguttene som deltok i filmen. Sammen med Ulrich var jeg med på å plukke ut gutter som kunne fungere i rollene, svarer Tiesel.

-Min datter på 22 år var med på visningen her i Cannes, og jeg var veldig bekymret for hva hun ville si om den. Men hennes reaksjon var bare: Supert, mamma! legger hun til.

Kjøpte nye hus

-Mange europeiske menn og kvinner er gift med betydelig yngre partnere som er fra Afrika, Asia og andre fattige regioner. Tror du det er mulig å finne ekte kjærlighet på tvers av alle alders- og kulturforskjeller?

-Det aner jeg virkelig ikke. Jeg kjenner ingen som er gift på den måten. Men jeg vil tro at det vil oppstå mange problemer med alle kulturforskjellene, svarer hun.

Heller ikke Tiesel frykter at de unge kenyanerne i filmen blir utnyttet eller stigmatisert.

-Vi snakket mye med dem, og de visste godt hva de var med på. Vi har dessuten gitt flere av dem så mye penger at de nå har hatt råd til å kjøpe seg hus, sier hun.