Syng deg frisk og glad

Er du fotballsupporter, politisk aktivist, synger i dusjen eller hever stemmen når salmene skal synges i kirken? Uansett når og hvor du tar stemmen i bruk, har du gode grunner til å fortsette sangen. Flere internasjonale studier viser at effekten av sangen er svært positiv - på flere måter.

- Det er mange gode argumenter til å synge, både alene og sammen med andre. Sang har en helhetlig effekt og virker inn på alle sider ved mennesket. Du kjenner at det gjør deg godt fysisk, du kan få bedre holdning, du øker lungekapasiteten og frigjør hormoner som reduserer stress og gir økt lykkefølelse. Men det som kanskje er enda viktigere, er den emosjonalle effekten. Sang gir en dimensjon som skaper mening og sammenheng i tilværelsen, sier Anne Haugland Balsnes.

Hun er korforsker, førsteamanuensis ved Ansgarskolen, og har nylig avsluttet et kartleggingsarbeid på vegne av organisasjonoen Syng for livet. I en artikkel publisert denne uken via Norsk visearkiv har hun sammenfattet det som finnes av internasjonal forskning på dette feltet. Balsnes er ikke overrasket over det hun har funnet i de mange studiene.

Mindre stress, mer kos

- Det som er interessant er det helhetlige perspektivet denne forskningen gir på sangen. Å synge påvirker mange sider av livet, også flere sider som er vanskelige å måle, som identitet og felleskapsfølelse. Mange sangere snakker om at sangen gir høydepunktopplevelser som involverer hele kroppen, sier hun.

- Hva med de som ikke kan synge? De går glipp av en god del, dersom dette stemmer.

- Ja, men så må vi spørre oss om de faktisk ikke kan synge, eller om de bare tror det selv fordi de aldri har trent opp den siden av seg selv, sier Balsnes.

- Mange har fått negativ respons på sang en gang i livet, og har lukket den siden av seg for godt. Men å synge handler faktisk om trening. Barn kan være "brummere" ganske lenge og likevel bli helt habile sangere. Hvis du har fått en kommentar på sangstemmen din, oppfattes det veldig sårt og personlig. Men det er faktisk mulig å åpne opp denne siden av seg selv, også i voksen alder, sier Balsnes.

Den internasjonale forskningen er mest fokusert på ulike former for organisert korsang. Balsnes er like opptatt av den spontane allsangen. Hun er dessuten bekymret over en utvikling som gir sangen mindre plass i skolen.

- I dag er det valgfritt om en lærer vil ha musikk som en del av studiene. Om barna blir fortrolige med å synge, avhenger ofte av om de har en lærer som er fortrolig med det, sier Balsnes.

Ny giv

Hun opplever likevel at sangen har fått en ny giv ellers i samfunnet.

- De siste årene har vi hatt flere tv-programmer som Allsang på grensen og Korslaget som har gjort mye for korinteressen. Det er også sterkt å se hvilken samlende effekt sangen har hatt etter terrorhandlingene i fjor, sier forskeren.

Hans Kåre Flø, leder for Syng for livet og styreleder for Musikkens studieforbund, er ikke overrasket over de gjennomgående positive funnene i rapporten.

- Ingen som har arbeidet med sang er overrasket. Men prosjektet vårt står sterkere når vi har solid, internasjonal forskning å vise til, sier Flø.

Ingen levende sangkultur

Syng for livet er en allianse mellom en rekke ortganisasjoner og institusjoner, som har som oppgave å styrke den levende sangkulturen i Norge.

- Vår oppgave er å gjøre Norge til et syngende samfunn. Dessverre kan vi ikke kalle oss det i dag. Selv om mange synger, har det blitt flere de siste tiårene som ikke får ta del i en levende sangkultur, tror han.

Syng for livet-alliansen mener de nå har god dokumentasjon for at en satsing på sang er en satsing på helse og samhold.

- I vår har det kommet flere positive signaler fra en samlet kulturkomité på Stortinget. Vi er avhengige av et samspill med myndighetene for at et sangløft ikke bare skal bli nok et kortvarig, tilfeldig prosjekt, sier Flø.