Uenige om porno og vold

Den pågående rettssaken om pornosladdens videre eksistens har også ført til en mer prinsipiell debatt omkring hvordan samfunnet skal forholde seg til pornografiske og voldelige uttrykk. Argumentet om at den stadig økende tilgjengeligheten på Internett uansett ikke lar seg kontrollere, har vært brukt av mange av dem som taler for ytterligere porno-liberalisering. Også filmvold debatteres. Nylig ble en av tidenes mest voldelige filmer, "Cannibal Holocaust" fra 1980, sluppet på det norske markedet, etter å ha blitt vurdert som for sterk kost av Statens medietilsyn så sent som i 2003. Scener med grove kjønnslemlestelser, vold og spising av kroppsdeler har fått blant andre leder av kulturkomiteen, Kr.F.s May-Helen Molvær Grimstad, til å reagere, melder NRK.

Lite som kan forbys.

Berit Andersen, saksbehandler i Medietilsynet, var med på å tillate "Cannibal Holocaust" i Norge tidligere i år. Hun mener at den nye grunnlovsparagrafen om ytringsfrihet gjør at det i realiteten er svært lite som kan forbys. Samtidig mener hun det er uproblematisk at denne filmen havner i de norske videohyllene. - Filmen er jo brutal hvis en tar scener ut av sammenhengen, samtidig er det en genretypisk kannibalfilm. Samfunnet har blitt veldig sjangerbevisst, så folk ser ikke dette som realistiske bilder. Selv om enkeltscener kan være ulovlige og støtende, er de uproblematiske når man ser dem i sammenhengen.

Lov å være restriktive.

- Vi lever i et samfunn som krever mye mer og bedre argumentasjon fra den som ønsker å si nei og være restriktiv, enn av den som støtter ytterligere liberalisering, sier professor og etikkfilosof Arne Johan Vetlesen ved Universitetet i Oslo.Han taler for en strengere kontroll av hva som skal tillates av vold og pornografi. - Når tiåringer i dag kan se ting som femtenåringer reagerte på med avsky for fem år siden, hvorfor skulle det være noe slags fremskritt? Vi må kunne snu på dette spørsmålet, hva er det å tjene på at folk tåler stadig mer, i hvilke samfunnsmessige sammenhenger er det verdifullt? Det snakkes mye om tilvenning, men det er nettopp det jeg er redd for. At vi blir vant til å se stadig grovere scener, kan føre til en slags følelsesmessig nummenhet når vi ser andre utsettes for overgrep på film. Dette har sammenheng med hvordan vi reagerer på lignende overgrep i det virkelige liv, sier han.

Umulig å unngå?

- Det er viktig at de teknologiske forutsetningene ikke blir normgivende i denne diskusjonen. Samfunnet må kontrollere dette i den grad det er mulig, for slik å vise våre holdninger til hvor sterke scener som bør og kan komme frem i offentligheten, sier Vetlesen. Han mener det er synd om Kr.F. med sitt kristne verdisyn skal bli stående alene i denne debatten, og sier at man bør unngå at de som argumenterer for strengere kontroll automatisk får et mørkemannsstempel. - Fra et generelt humanistisk ståsted mener jeg også det er i kollektivets interesse å oppdra hverandre og ikke minst barna til å reagere med avsky og noen ganger sorg på ting man ser, i stedet for å venne seg til mest mulig av det.Han mener diskusjonen i for stor grad har dreid seg om retten til frihet, uten at frihetsbegrepet er blitt problematisert videre. - Jeg hørte Kjetil Rolness argumentere for at det som foregår på et soverom også skal kunne vises i offentligheten, men hvorfor skal det det? At ting blir mer liberale kan ikke være et mål i seg selv, avslutter han. "Ytringsfrihed bør finde Sted.(...) Forhaandscensur og andre forebyggende Forholdsregler kunne ikke benyttes, medmindre det er nødvendigt for at beskytte Børn og Unge imod skadelig Paavirkning fra levende Billeder."