Unike kongebilder i ny bok

Fotografen Redhead hadde nær tilknytning til firmaet Kodak, og hadde tidlig tilgang til fargefilmen Kodachrome.

Bildet av den 70 år gamle kong Haakon trykkes i boken Arv og tradisjon – de kongelige samlinger (Orfeus). Statsminister Jens Stoltenberg overrekker boken til kongeparet kommende onsdag. Det skjer under åpningen av utstillingen Kongelige reiser 1905–2005 på Kunstindustrimuseet i Oslo.

Boken gir et unikt innblikk i deler av Slottets og kongefamiliens samlinger, og inneholder også en rekke tidligere upubliserte bilder fra Slottets store fotosamling. Bare dronning Maud etterlot seg i alt 44 fotoalbum med bilder fra perioden 1887 til 1937.

I boken snakker kongeparet også om jubileumsgaven fra Regjeringen – en rekke utstillinger som skal presenteres rundt i landet.

- En storslagen og sjenerøs gave, fastslår kong Harald og dronning Sonja i dette intervjuet som er det første og foreløpig eneste i jubileumsåret da de begge fyller 75.

- Det har vært foreslått at en utstilling av Slottets samlinger gjøres permanent. Er dette en mulighet?

- Vi vil gjerne dele samlingenes innhold med alle interesserte og gjøre det tilgjengelig, oppsummerer Kongen. Men de lokaler vi rår over i dag har ikke tilstrekkelig plass. Spørsmålet om en permanent utstilling er en sak som i så fall må gå gjennom en beslutningsprosess på vanlig måte. Vår oppgave har vært å skaffe oversikt gjennom registreringen.

- Er det noe å lære i denne sammenheng av museer som De Danske Kongers Kronologiske Samling på Amalienborg Slott og slottsmuseer i andre land?

- Ganske sikkert. Vi har noen innslag hos oss i tillegg til "Åpent slott”: Stiftsgården i Trondheim og Gamlehaugen i Bergen er åpne for publikum; Oscarshall likeså deler av året.

- Er Oscarshall det nærmeste vi kommer et slottsmuseum i dag?

- Jeg vil snu på det. Oscarshall opplever jeg ikke som et slottsmuseum, men som et museumsslott, bemerker Kongen spøkefullt.

Merker interessen

- Dronningen og jeg er glade for å kunne vise gjenstandene frem, sier Kongen.

- Vi merket at interessen var stor etter at vi for noen år siden fikk lagt til rette for ”Åpent slott” med omvisninger. Den beste tilbakemeldingen har vært at det er fullt på omvisningene hele tiden. Men ordningen innskrenker seg til noen uker om sommeren. Resten av året er absolutt hele Slottet i bruk, slik at det ikke er praktisk gjennomførbart å ha omvisninger.

Tidligere har Aftenposten vist hvordan store samlinger av Slottets gjenstander har levd sitt skjulte liv, i lagerbygninger, i fjellhaller og på Slottets loft.

- Mange av gjenstandene har vi ikke visst om selv, forteller Kongen.

- Det er først i de senere årene, etter at vi startet registreringen, at mye av dette har kommet frem.

Har digitalisert samlingene

Kong Olav satte i gang en registrering i sin tid. Det ble gjort på gamlemåten, med kartotekkort og mapper, og begrenset til det som sto fremme. Daværende slottsforvalter Guthorm Kavli og kunsthistorikeren Gunnar Hjelde drev arbeidet.

Mye forble ukjent og uoversiktlig.

- Etter kong Olavs tid, da vi selv flyttet inn på Slottet, innså vi at tiden var inne for en ny og forbedret registrering med den digitale teknologi som i mellomtiden hadde forvandlet både arbeidsmetodene og mulighetene.

- For oss var det viktig å få klarhet. Hva tilhørte Staten, hva tilhørte Kongen i egenskap av statsoverhode, og hva var privat? Registreringen hjalp oss til å få ryddet opp i dette, og få det hele sortert i de tre nevnte kategorier. Kong Olav hadde vært nøye med en slik avgrensning. Når han hadde mottatt som gave for eksempel et teppe fra sjahen av Persia, var det viktig for ham å få fastslått: hvor hørte gaven hjemme?

Gigantisk fotosamling

Overfor vrimmelen av gjenstander viste det seg at kameraets øye har en viktig rolle å spille.

- Fotografiene har hjulpet oss, understreker Kongen. Hans Majestet tar frem et foto fra materialet. Det viser et radioapparat av solid gammel årgang.

- Spørsmålet dukker opp: hvilken radio er det, hva er dens betydning, hvilken sammenheng tilsier at et slikt bilde er blitt oppbevart i Slottets arkiv? Sammenhengen i dette tilfelle finner vi her, forklarer Kongen og tar frem et annet foto, der Haakon VII og daværende kronprins Olav er avbildet mens de lytter til nettopp den samme radioen, i hvert fall nøyaktig samme modell. Dette er åpenbart fra tiden i London under den tyske okkupasjon av Norge, da radioen formidlet kongens stemme til sine landsmenn.

- Fotografiene gir en dokumentasjon av bakgrunnen og av hvilken rolle de forskjellige gjenstandene har spilt. Det er et stort arbeid, ca. 200.000 foto er identifisert og overført til digitalt format, og nytt kommer til hele tiden, konstaterer Kongen.

Noe av det kan utstilles, i et utvalg.

- Vi mener vi nå har lykkes med å skille de tre kategoriene fra hverandre, – det statlige, det som tilhører landets monark og det private. Dette var jo en av hovedgrunnene til at arbeidet ble satt i gang, men vi ante ikke hvilket omfang arbeidet skulle få.

Nasjonshistorie

- I hvilken grad gjenspeiler Slottets samlinger nasjonens kunst- og kulturhistorie?

- De viser i hvert fall en del av den, svarer Kongen.

- Vi kan følge dette tilbake til 1818, da Karl Johan var blitt konge og begynte å kjøpe bilder av norske kunstnere, kanskje for å gjøre nordmennene vennligere stemt, tilføyer Dronningen.

- Senere ble arbeidet med Oscarshall påbegynt. Noe av tanken med slottsanlegget på Bygdøy var at nordmennene skulle få vise hva de kunne. Inntil da hadde en betydelig del av oppdragene gått til utenlandske bygningsfolk og kunstnere. Kong Oscar I satte ut oppdrag på Oscarshall til nordmenn. I den kunstneriske utsmykningen ser vi at Oscarshall er et av nasjonalromantikkens viktigste anlegg, med de flotte veggmaleriene som viser Norges bondekultur slik billedkunstnerne oppfattet den midt på 1800-tallet. Det er makeløst inspirerende å vise rundt gjester der, fordi det er et slikt glimrende eksempel på den tidens kunst og dens tankeverden, sier Dronningen.

- Kom kong Haakon og dronning Maud til et tomt slott i 1905?

- Helt tomt var det ikke, svarer Kongen.

- Litt tok de dessuten med seg fra sin tidligere bolig i København, men det monnet ikke så mye, for deres nye hus var så mye større. Noe av det som hadde vært der under den siste unionskongen, Oscar II, ble stående igjen, klokker og speil og en del annet inventar. Men det så nok temmelig ribbet ut, skulle jeg tro.

Ble kjent med Maud

Mange minner knytter seg til gjenstandene fra svunne tider. Dronningen erindrer for sin del hvilket innblikk hun fikk i livet og personligheten hos landets forrige dronning, da hun etter kong Olavs bortgang gikk gjennom Mauds etterlatte garderobe:

- Svigerfar hadde bedt meg om å se på det som var tilbake etter dronning Maud, med tanke på hva som kunne være mulig å ta vare på. Dette viste seg å bli en sjeldent fascinerende oppgave. Jeg arbeidet meg bokstavelig talt gjennom lag etter lag av hennes antrekk. Det merkelige skjedde: Ut av disse etterlatte klær dukket et menneske frem. Det var som en reise. Litt etter litt kom hun til syne for meg. Fra å være en litt fjern skikkelse på historiske bilder ble hun en person jeg syntes jeg ble kjent med, en dristig og moderne kvinne med sikker smak for farger og mote. Et ganske annet inntrykk enn jeg hadde hatt fra de gamle fotografiene, forteller dronning Sonja.

- Desto mer annerledes fordi når man ble fotografert i de dager, skulle man holde seg helt alvorlig, innskyter Kongen.

Viser bare deler

- Det har sine grenser hvor mye fra Slottets samlinger som er mulig å vise på en gang. Men det vil monne når det skal fordeles på seks forskjellige utstillinger i tillegg til en vandreutstilling, imøteser Kongen og Dronningen.

- Under forberedelsene til utstillingene har det gitt impulser å samarbeide med museumsfolkene, sier Dronningen.

- Vi opplever disse gjenstandene på vår måte, mens de gransker og fortolker dem på museumsfolks vis.

- Kong Haakons og dronning Mauds biograf Tor Bomann-Larsen har fortalt fra sine undersøkelser i boksamlingene på Slottet at han fant et oversatt eksemplar av Hitlers Mein Kampf fra 1930-årene i kong Haakons boksamling, med kongens bekymrede understrekninger og notater. Vil slike innslag fra boksamlingene kunne være del av en utstilling?

- Det kan de sikkert bli etter hvert, antar kong Harald.

- Dagbøkene til kong Haakon er også bevart der, tilføyer dronning Sonja.

- Vi mottok 400 kasser med papirer, bøker og dokumenter av mange slag, og de kassene er ikke små. Nå har vi omsider vært gjennom storparten av det, og overført det til digitalt format, opplyser Kongen.

Intervjuet med kongeparet er en forkortet versjon av intervjuet i boken, gjort av Aftenpostens Ulf Andenæs.