-
FOTO: Bjørkeng Per Kristian
Usikker fremtid for e-bibliotek
Snart trenger du ikke reise deg fra sofaen for å låne e-bøker gratis. Nå står striden om hvordan e-biblioteket skal vingeklippes for ikke å bli for attraktivt.
AV: per kristian bjørkeng
Buskerud Fylkesbibliotek er i gang med et forsøksprosjekt med utlån av e-bøker og har allerede mange interesserte brukere. Men biblioteket kan ikke tilby lånerne mer enn 50–60 titler å velge i. De 1500 bøkene som tilbys via Bokskya får lånerne foreløpig ikke lese, til tross for at forlagene er positive til at bibliotekene skal få låne ut også e-bøker.
–Vi har bare et svært lite utvalg av gamle titler å tilby. Likevel har vi en veldig etterspørsel blant lånerne. Vi er kjempeklare for å låne ut, og får mange telefoner ukentlig fra andre biblioteker som ønsker å starte opp. Det er rett og slett et sug ute blant lånerne. Vi vil gjerne låne ut alt som nå er tilgjengelig for salg, men har pr. i dag ikke tilgang til titlene, forteller Dag Erlend Lohne Mohn. Han er utviklingsansvarlig ved Buskerud Fylkesbibliotek. Bibliotekets pilotprosjekt er et av flere tilsvarende som er startet på lokalt initiativ.
Vanskelig.
Lånelysten han beskriver avdekker et stort dilemma. Deltagerne i pilotprosjektet i Buskerud kan nemlig låne bøker gratis uten å bevege seg opp fra sofaen. Populære biblioteker har begrenset popularitet av fysiske årsaker. De finnes ikke over alt, og de mest populære bøkene er svært sjelden å få tak i uten å stå på lange ventelister.
Med e-bøker forsvinner i prinsippet hele problemet med både ventelister og beliggenhet. Et bibliotek på Røst kan i prinsippet låne ut så mange e-bøker det ønsker, fra et utvalg like stort som på Deichmanske, til lesere over hele landet. Dersom en eller annen begrensning ikke legges på bibliotekene i en elektronisk fremtid, vil derfor bokhandlene få en uslåelig konkurrent. Det kan ramme inntektene til både forfattere og forlag hardt.
Møtes.
Derfor planlegger nå biblioteker, forleggere og andre aktører i bokbransjen flere møter før sommeren for å finne ut hvordan problemet kan løses: Hvordan bevare biblioteket i en elektronisk fremtid uten å ødelegge inntektsgrunnlaget?
Det eksisterer to hovedmodeller for en løsning. Begge har vært i bruk i mange år i utlandet: Leiemodellen og eksemplarmodellen.
Leiemodellen har vært i aktiv bruk i Sverige i over ti år. Den innebærer at lånerne kan låne så mye de vil når de vil. Til gjengjeld må biblioteket betale for hver gang noen låner en bok. Alle større utgivelser i Sverige kommer nå ut som e-bok samtidig som papirboken. Dermed får lånerne lettere tilgang på populære bøker, og forlagene får rundt 20 kroner i inntekter pr. utlån. Etter en viss periode slettes bøkene, akkurat som en fysisk bok må innleveres.
Eksemplarmodellen er i praksis en slags kunstig kopi av dagens papirbokøkonomi, og har vært en stor suksess i amerikanske biblioteker. Bibliotekene kjøper inn et begrenset antall elektroniske eksemplarer som de betaler full pris for, men kan til gjengjeld låne dem ut gang på gang uten å betale flere ganger. Hvis du vil låne en bok som en annen allerede låner, må du da vente til den andre har foretatt en kunstig «innlevering» av boken.
Men ikke alle som lever av å selge bøker er fornøyd med at boken slik kan få et evig liv som gratis utlånsbok. Enkelte amerikanske forlag har derfor bestemt seg for å kopiere også papirbokens slitasje. Derfor har storforlaget HarperCollins begynt å kreve at bibliotekene må kjøpe et nytt digitalt eksemplar etter 26 utlån.
Les også
Siste fra seksjon
-
Orgelet gjenreises i Nidarosdomen
Styret for restaureringsarbeidet har gått inn for orgelbygging på vestveggen. Nå må Riksantikvaren godkjenne at glassmaleriene under rosevinduet dekkes til.
25 mai 2012 17:50
På forsiden akkurat nå
Siste nytt
Mest lest kultur
Svensk Eurovision-håp skaper diplomatisk krise
BAKU (Aftenposten.no): Det har brutt ut full diplomatisk krise mellom Sverige og Azerbajdsjan etter at den svenske Eurovision-artisten Loreen møtte ledende menneskerettighetsforkjempere.
Finnene forsvant ut
BAKU (Aftenposten.no): Seks år etter at Finland vant Eurovision Song Contest, må våre naboer i øst i år se finalen fra sidelinjen.


Kommentarer