Uskadde vikinger

Arkeologene var strålende fornøyd da levningene av to vikingkvinner fra Oseberghaugen tirsdag igjen ble brakt ut i dagen. Aluminiumkisten med levningene ble åpnet på Vikingskipshuset på Bygdøy, og frykten for skade som følge av fukt i kisten, ble gjort til skamme.

Graven med de to kvinnene i Oseberghaugen i Vestfold ble åpnet mandag. Metallkisten ble løftet ut av steinsarkofagen som omsluttet den, og fraktet til Bygdøy for betryggende åpning. Sarkofagen ble igjen i haugen og vil for fremtiden inngå som en permanent del av Osebergmonumentet.

– Nå skal levningene gjennom foreløpige analyser og undersøkelser. Men alt tyder på at de ikke har tatt skade av oppholdet etter at kisten ble gjenbegravd i en steinsarkofag i 1948, sier arkeologene Terje Gansum og Vivian Wangen til NTB.

Gansum er daglig leder ved Midgard historiske senter i Vestfold fylkeskommune og Wangen er prosjektkoordinator ved Kulturhistorisk Museum i Oslo, to institusjoner som har samarbeidet om det unike prosjektet.

Gokstadviking fredag

Støttemaker Ragnar Løchen og hans medarbeidere ved Vikingskipshuset måtte ty til vinkelsliper for å få frigjort eikeplaten som levningene etter de to vikingkvinnene var montert fast til. Aluminiumkisten var klemt sammen for å få plass i sarkofagen som inntil nå har vært kvinnenes hvilested i Oseberghaugen.

Et stort oppbud av arkeologer og pressefolk fulgte spent med under det spennende arbeidet, som tok en times tid. Torsdag gjenåpnes Gokstadhaugen, også den i Vestfold. Da vil arkeologene ta ut en blykiste med levninger etter en viking som ble gjenbegravd i 1928. Også denne kisten blir brakt til Vikingskipshuset, der åpningen skjer fredag morgen.

– Den regner jeg med vil la seg åpne med metallsaks på grunn av det myke blyet, sier Løchen til NTB.

Svartehavsregionen

Professor Per Holck ved Institutt for medisinske basalfag, avdeling for anatomi ved Universitetet i Oslo, fikk i fjor et laboratorium i København til å analysere DNA-materiale fra ett av seks bein som ble holdt tilbake av UiO da Oseberg-kvinnene ble gravlagt i 1948.

– Det viste at iallfall den yngste kvinnen trolig kan ha ikke-europeiske aner. Den aktuelle DNA-typen forekommer hyppigst i Svartehavsregionen, sier professor Holck til NTB.

Han regner med at de aller første undersøkelsene ikke tar så lang tid.

– Men vi kan nok ikke regne med å få noen endelig rapport om dette funnet før på nyåret, sier Holck.

Slektskap?

Det kanskje mest spennende spørsmål forskerne håper å få besvart, er eventuelt slektskap mellom kvinnene, og eventuelt få bekreftet hvor de kommer fra.

– Sikkert er det iallfall at kvinnene var av høy byrd, sier professoren.

Den eldste kvinnen var trolig mellom 60 og 70 år gammel da hun ifølge karbondatering ble gravlagt i år 834. Den yngste kvinnen, som det er relativt få rester fra, var mellom 30 og 40 år gammel da hun ble gravlagt.

Gokstad-vikingen, en mann mellom 60 og 70 år, ble hauglagt i et gravkammer bygd i tømmer, som ifølge karbondatering ble hogget i år 901. Haugen ble åpnet i 1880, men vikingen ble av etiske grunner gjenbegravd i 1928.

Fredag skal også han ut i dagen.

(©NTB)