Vanlig å betale for NRK-eksponering

Bergens Tidende skrev i går om hvordan lokalmiljøet på Voss har samlet inn 400000 kroner til NRK for å få dekning av Ekstremsportveko på Voss. Gunnar Bodahl-Johansen ved Institutt for Journalistikk mener det er forkastelig å la aktører betale for å nå frem i mediene, og generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Presseforbundet sier til avisen at NRK stiller seg i en uheldig posisjon når man kan spørre om de presses til å lage programmer de ellers ikke ville laget.

Det er ikke bare ved Ekstremsportveko og Finnmarksløpet det kreves lokale bidrag før NRK kommer med kameraene. Når NRK sender Melodi Grand Prix ut på delfinale-turné, er det til de byene som betaler penger til NRK.

Kommunen betaler

- 1,3 millioner. Det var inngangsbilletten, sier ordfører i Sarpsborg Jan O. Engsmyr.

I år var Sarpsborg en av de nye kommunene som hadde bladd opp for å få NRKs Grand Prix-sirkus til byen. Bidraget betales over kommunebudsjettet i byen og går gjennom produksjonsselskapet Dinamo Story, som produserer Melodi Grand Prix-delfinalene for NRK. Sarpsborg har likevel bestemt seg for å bli vertskommune på nytt i 2011.

- Vi synes totalt sett det er verdt det, når vi ser den festen dette ble, sier Engsmyr.

I Bodø har festrusen lagt seg etter fem år som arrangørby. I tillegg til 1,3 millioner kroner for å få sendingen, basert på lokalt spleiselag, har lokalmiljøet stilt med hall, overnatting, bespisning og Røde Kors-hjelp.

- Er det verdt pengene?

- Vi har ikke sagt ja til noe neste år. Vi har aldri ment at det er en kommunal oppgave å arrangere Melodi Grand Prix, så vi må ha Bodø-samfunnet med oss. Det er noe vi eventuelt må vurdere til høsten, sier prosjektleder Anne-Britt Norø i Team Bodø.

Petter Wallace, eksternsjef i NRK, sier det ikke ville vært mulig å arrangere delfinaler utenfor Oslo dersom ikke stedene var med å betale.

- Da måtte vi gjort dette enklere. Vi er godt innenfor regelverkene som gjelder, mener Wallace.

Vanlig i sporten

For NRK-sporten er betaling regelen, heller enn unntaket. Sportssjef Rune Haug sier praksisen er todelt: For å konkurrere om rettigheter til attraktive sportsarrangement, må NRK ha sponsorhjelp. I tillegg kommer sponsing av kostbare produksjoner av mindre idretter. –Vi får utrolig mange henvendelser. Da vurderer vi om det er redaksjonell interesse, før vi ser på om det er mulig å finansiere sendingene med sponsorplakater.

- Hvilke sendinger finansieres på denne måten?

- Det er bare å se på sendeskjemaet, det. De fleste direktesendinger som ikke er studiosendinger og nyheter finansieres delvis på denne måten. Vi følger Tekstreklameplakaten til punkt og prikke.

Aksepterer ikke salg av sendetid

Både Fremskrittspartiet og Høyre er skeptiske til måten NRK har finansiert sendingene fra Ekstremsportveko.

Åpner man for denne typen finansiering, stiller jeg meg spørsmål om NRKs sendinger lar seg kjøpe. Første visepresident på Stortinget, Øyvind Korsberg, FrP- Det bør ikke bli slik at man kan kjøpe seg sendetid i NRK. Eller at idrettene med god råd eller kommersielt potensial kan brøyte seg plass i kanalen. Jeg går ut fra at NRK ellers har faste kriterier for hva de prioriterer å sende. Jeg går også ut fra at sponsorbidrag ikke er ett av de kriteriene, sier Olemic Thommesen, mediepolitisk talsperson i Høyre, til Bergens Tidende.

FrPs mediepolitiske talsmann og første visepresident på Stortinget, Øyvind Korsberg, reagerer kraftig på gårsdagens BT-oppslag.

- Åpner man for denne typen finansiering, stiller jeg meg spørsmål om NRKs sendinger lar seg kjøpe. Dette minner om journalistisk prostitusjon.

Han viser til at de største avisene har etiske regler som forbyr at man takker ja til sponsete turer.

På spørsmål fra BT svarer både Sjefredaktør i VG, Bernt Olufsen, Nyhetsredaktør i Dagbladet, Alexandra Beverfjord og nyhetssjef i Dagens Næringsliv, Tor Nondal, at de ikke lar utenforstående dekke kostnadene ved avisenes dekning av begivenheter.