Vikinger invaderer britisk popkultur

For tre dager siden ble det gjort et arkeologisk funn fra vikingtiden ved Ardnamurchan i Storbritannia. Det er visstnok første gang en intakt vikingbåt er funnet på britisk fastland, skriver BBC History Magazine.

Ifølge arkeologene ble det også funnet levninger av det som har vært en mektig vikinghøvding. Den tidligere høvdingen ble begravd sammen med båten og flere av sine eiendeler, som et sverd, en øks og en norsk slipestein. 

Planlegger tv-serie

Det historiske funnet fyrer opp under interessen for vikinger og norrøn mytologi – også i kultursjiktet. Nå er litterære sagaer, filmer, tv-serier og en storslått britisk utstilling under planlegging.

The Vikings er navnet på en ny tv-serie, hvor handlingen dreier seg rundt Ragnar, en stor vikinghøvding som reiser til Irland sammen med sine to koner og fire sønner. Tv-serien har hentet navnet fra en storfilm om vikinger fra 1958, med Kirk Douglas og Tony Curtis i hovedrollen.  Karakterene i den kommende tv-serien var også sentrale i Douglas og Curtis’ film. Men ifølge the Guardian skal den ti episoder lange tv-serien korrigere flere misforståelser rundt den myteomspunne vikingtiden.

Ingen norske

Japanerne lager samuraifilmer, amerikanere westernfilmer, men få norske filmskapere har lagt beslag på historiene fra vikingtiden.

– Norrøn mytologi og sagalitteraturen er en av de mest kjente fortellertradisjonene i verdenshistorien. Det er bare vi i Norge som har vært lite flinke til å bruke vår egen mytologi, sier Kjetil Lismoen, redaktør i filmmagasinet Rushprint.

Han peker på at historiene fra norrøn mytologi og vikingtiden lenge har vært mat for den amerikanske film- og spillindustrien.

– De har rappet fortellertradisjonene våre, og skrevet dem om. Norsk filmskapere har et ansvar, og vi som nordmenn har et nasjonalt ansvar for å ta vare på fortellingene og introdusere dem til nye generasjoner, sier Lismoen. 

– For dyrt

Produsent Håkon Øverås synes vikingtiden er spennende, og forteller at han har et filmprosjekt om nettopp vikinger liggende på arbeidspulten sin.

– Hvis man skal gjøre det i Norge, så er det en kjempesatsning. Det er utrolig dyrt. Jeg har vikingprosjekter på pulten min, og jeg er veldig besnæret av temaet. Men jeg vet at hvis jeg vil satse på et slikt prosjekt, så må jeg vie minst fem år av livet mitt til det, sier Håkon Øverås, filmprodusent hos 4 ½ Film AS.

Han har tidligere jobbet med filmer som Kong Curling, Kongen av Bastøy, Reprise og Naboer. Øverås lister opp flere ingredienser han mener er nødvendige for å få en vikingfilm til å fungere.

– Først må man ha en story som funker, og som man kan være stolt av. Det skal gjerne være en actionhistorie med dybde som også dreier seg om mellommenneskelige ting. Regissøren må eie prosjektet sitt, og være interessert i temaet, det er også viktig.

Misbrukt av nazistene

Kjetil Lismoen i Rushprint mener det kan være flere grunner til at norske filmskapere har holdt seg unna historier som baserer seg på eldre, norsk historie.

– Etter andre verdenskrig ble det ikke ansett som stuerent. Nazistene misbrukte mytologiene, og gjorde dem til ideologiske symboler. Derfor har vi vært spesielt engstelige for å skape spenningsfilmer rundt denne fortellertradisjonen. Vi har vegret oss for å lage filmer om mytologien og det har heller ikke vært stuerent innad i filmmiljøene, mener Lismoen.

Håkon Øverås mener det er andre grunner til at det ikke kommer flere filmer om norrøn mytologi og blodtørstige vikinger.  

– Det er mulig han har rett, men jeg tror ikke på den teorien. Jeg tror heller det har med kunstorienterte filmkonsulenter å gjøre. En konsulent kommer ikke unna uten å legge 18 til 20 millioner på bordet for et vikingprosjekt. Hvis ikke prosjektet er kunstnerisk bra, vil de heller ikke finansiere det, sier Håkon Øverås.