Ville strekke ut en hånd til Nazi-Tyskland

I morgen lanseres Æresordet, forfatter Tor Bomann-Larsens femte bind om kong Haakon og dronning Maud. Boken tar for seg perioden fra 1929 til krigens start i 1940. I boken skriver forfatteren at kronprins Olav ba de vestlige allianselandene om å ta nazistyrte Tyskland inn i varmen.

Kronprins Olav var 32 år gammel da han tok skrittet inn på den utenrikspolitiske arena. Den 17. desember 1935 forfattet han et brev til sin eldre slektning og tronfølgerkollega, prinsen av Wales. I brevet skriver kronprinsen at et nært forhold mellom England og Tyskland er det eneste som kan bedre situasjonen i Europa.

«Jeg vet at det er mange ting som taler imot dette, men det ser ut for meg som den eneste måten for virkelig å forbedre stabiliteten i Europa», skriver han i brevet, som er gjengitt i Bomann-Larsens bok.

Kronprins Olav ber videre om at det han skriver ikke må bli oppfattet som tøv, og forteller at han ser veldig pessimistisk på den nåværende situasjonen.

I 1939 skriver kronprins Olav et nytt brev til engelskmennene, denne gangen til George VI. Her uttrykker han på nytt et ønske om å forhandle med Hitlers Tyskland, for å skape fred i Europa.

– Ikke uvanlige holdninger

Ifølge historiker Olav Riste er kronprins Olavs anmodninger preget av det som var en godt etablert tankegang i Europa på denne tiden. 

– Det var i hele Vest-Europa en sterk strøm av slike holdninger, hvor man ønsket å komme til et kompromiss med Hitler-Tyskland. Mange mente at Tyskland hadde blitt urettferdig behandlet etter første verdenskrig. Samtidig mente man at den kommunistiske faren fra et revolusjonært Russland var like stor som trusselen fra et gjenopprustet Tyskland, sier Riste, som understreker at han hverken har lest brevene eller boken.

Illojal

Historikeren mener de nye opplysningene viser at kronprins Olav var illojal mot sin far, kong Haakon. 

– Kong Haakon hadde rett til å uttale seg i utenrikspolitiske saker i samband med Regjeringen. Det som er forbausende i de nye opplysningene, er at kronprins Olav agerer såpass fritt, uten å bry seg om sitt lojalitetsbrudd til kongen. Vi må huske at kronprinsen ikke har noen selvstendig rolle i det norske samfunnet, heller ikke på denne tiden. Kronprins Olavs oppgave var å stå last og brast ved kongen. Den oppgaven forsømte han, mener Riste. 

Riste mener kronprins Olavs ønske om å samarbeide med det nazistiske Tyskland først og fremst må tilskrives manglende forstand.

–  Kronprins Olavs ettermæle knytter seg først og fremst til hans rolle under krigen. Der spilte han en viktig rolle som støtte for kong Haakon. Etter krigen ble han en veldig folkekjær konge, hvor han spilte sin naturlige rolle, sier Riste.

– Dette handler først og fremst om uforsiktighet og manglende forstand. Kronprinsen forsto tydeligvis ikke sin egen rolle. Han var en relativt ung mann på denne tiden, og hadde ikke stor erfaring fra internasjonal politikk.

Historikeren tror ikke de nye opplysningene vil svekke ettermælet til den etter hvert så folkekjære kongen.

–  Kronprins Olavs ettermæle knytter seg først og fremst til hans rolle under krigen. Der spilte han en viktig rolle som støtte for kong Haakon. Etter krigen ble han en veldig folkekjær konge, hvor han spilte sin naturlige rolle, sier Riste.

Preget av første verdenskrig

Per Egil Hegge, tidligere redaktør i Aftenposten, har skrevet biografi om kong Harald. Han reagerer også på kronprinsens brev til engelskmennene.

– Det er merkelig at han driver en form for kongelig aktivisme. Slikt skal et konstitusjonelt monarki holde seg unna. Det er bemerkelsesverdig, sier Hegge.  

Han tror kronprinsens erfaring fra første verdenskrig gjorde at han ønsket å imøtegå Tyskland.

– Som høyt militært utdannet visste kronprins Olav veldig godt hva krig var. Han var preget av oppholdet i England like etter første verdenskrig. Kronprinsen så de enorme tapene, også blant mennesker som han fikk nært innpå seg. Det gjorde nok inntrykk. Antagelig tenkte han at det var viktig å unngå en ny storkrig, sier Hegge.

Deltok i omstridt bryllup

– Bryllupet var de nødt til å delta i, det er ikke noe mer å si om det.

I Æresordet skriver Bomann Larsen at kronprins Olav og kronprinsesse Märtha reiste til den tyske byen Coburg, for å delta i bryllupet til prins Gustaf Adolf av Sverige og prinsesse Sibylla av Coburg. Bryllupet fant sted i oktober 1932, og foreldrene til bruden var på denne tiden kjente og sentrale nazister.

Per Egil Hegge mener at det norske kronprinsparet måtte overvære bryllupet, på grunn av familiebåndene til den svenske kongefamilien.

– Bryllupet var de nødt til å delta i, det er ikke noe mer å si om det. Det svenske og norske kongehuset var svært nært knyttet til hverandre, fordi de var i slekt. Når sønnen til den svenske tronarvingen giftet seg, var det naturlig for kronprins Olav og kronprinsesse Märtha å reise dit. Det ville blitt ansett som demonstrativt om kronprinsparet ikke hadde deltatt.