Hele verden følger med på årets presidentvalg i USA, fordi utfallet innvirker på alle. Erling Bjøl gir for- klaringen på hvorfor amerikanerne er blitt som de er blitt.
Erling Bjøl utvider leserens horisont både i forkant og i etterkant med sin store bok om USAs historie. Bakover i tid legger den danske professoren vekt på de opprinnelige amerikanerne, før den hvite manns erobringer, og deretter kolonihistorien. Fremover, mot hva som peker ut over vår egen tid, lar han fortellingen munne ut i hvordan Amerika i dag vinner verden.
Det gjør han samtidig som eksperter og kommentatorer, ikke minst USAs egne, står i kø for å fortelle at USAs storhetstid er omme, at Asia tar over, at Amerika er på vei ned. De har rett dersom man måler etter USAs andel av klodens samlede produksjon og rikdom. Men det mest markante trekk i bildet er likevel hva Bjøl kaller USAs ublodige erobring av verden.
Setter sterke spor
Hvis en europeer, for ikke å snakke om en øst-asiat, fra et par tre generasjoner tilbake i tid, dukket opp i dag, ville vedkommende blitt overveldet av i hvilken grad Amerika setter sine stadig sterkere spor. Dersom Asia tar over ledelsen, er det et Asia som har tilegnet seg det som var amerikanske modeller, fra teknologisk masseproduksjon til byggeskikken på Manhattan og i Houston, påvirkningen nærmere fullført av de globale amerikanske oppfinnelser data og internett, mens deres egen orientalske arv på mange felter synes tilsidesatt eller oppgitt.
Bjøl sier seg enig med den engelske historikeren Francis Williams: «Forestillingen om Amerika er verdenshistoriens mektigste innflytelseskilde». Han siterer med treffsikkerhet et britisk parlamentsmedlem etter et USA-opphold: «Da jeg var i Amerika for ti år siden, var det som å komme til et fremmed land. I år var det som å gå over på den andre siden av gaten».
Gjennombruddet
Noen av Bjøls lesere vokste opp etter annen verdenskrig med det store amerikanske gjennombruddet i det som hadde vært våre foreldres nedarvede europeiske kultur. Nå kan vi oppleve at dagens unge er blitt noe nær amerikanere sammenlignet med de eldre, og språket mange av dem snakker, har fått et tungt amerikansk innslag, en avspeiling av hva som er det ubestridte verdensspråket.
Dette formidler Bjøl. Historikere før ham har hevdet at en rekke av de mektigste imperier gjennom tidene har oppnådd sin kulturelle storhetstid på et tidspunkt da den materielle makt og styrke er på hell. Eksempler trekkes frem: Romerne og grekerne, Spania, Venezia, Frankrike, det østerrikske og for den saks skyld det britiske imperium. Turen er kommet til USA.
Friheten
Imellom de utvidede perspektiver bakover og fremover i tid vinkler Bjøl den almene amerikanske historien på sin egen måte. Han viser hvordan det preget amerikanerne at de første nybyggere så ofte var religiøse dissentere som kom fordi de ville dyrke Gud på sin måte, etter å ha sluppet fri fra en stat i den gamle verden som hadde undertrykket dem. Det slo an tonen. Noen runder i dagens presidentvalgkamp vil minne om den amerikanske grunnlærdommen: Frihet fra staten! Hver mann sin tro!
Bjøl er superveteran av ærverdig alder, mangeårig professor i statsvitenskap og internasjonal politikk, spesialist særlig på den franske og den danske, og dertil tidligere pressemann. Noe stoff henter han fra sine tidligere verker om USAs historie. Han har fortellerevne. Det trengs, for det er et savn ved en folkelig historiebok som denne at den er blottet for illustrasjoner og opplysende grafisk materiale av enhver art. Det gjør en lettlest tekst tyngre fordøyelig. Ulf Andenæst å bli fortrolig med som annet enn nødvendig inventar, mens det romanen trenger for å få full emosjonell uttelling er nært sansede og distinkte personligheter.
