Fra møbelsnekker til møbeldesign

Nå er historisering så vel som retrointeresser i skuddet, og det har lykkeligvis oppstått en rekke oversiktsbøker de siste årene. Nå er turen kommet til norske designmøbler, gjennom praktboken Norske Designmøbler 1940–1975.

Tematisk omfatter boken det som ansees som storhetstiden for norsk møbeldesign – etter krigen og til midten på 1970-tallet. Etter det har de store møbelkjedene tatt mer

Over til design

Bokens tid omfatter perioden da møbelsnekkeri går over til design. Det er så visst en spennende tid, grundig fremstilt i boken ved en gjennomgang av institusjoner og personer som Foreningen Brukskunst, Statens Håndverks- og Kunstindustriskole med lærer Arne Korsmo, innvielsen av Oslo Rådhus, designeren Alf Sture, Rastad & Relling Tegnekontor, Norske Interiørarkitekters forening, magasinet BoNytt og redaktør Arne Remlov, møbelindustriens fremvekst og mye mer.

Fortellingen avsluttes med furumøblenes inntog i norsk møbeldesign.

Kunstutdannet

Bokens svenske forfatter, Mats Linder (f. 1970), representerer et verdifullt blikk utenfra, men det må også sies at forfatteren er på innsiden av norsk designmiljø. Linder har bodd i Norge siden 1997, nå utenfor Fredrikstad.

Han kom hit som student ved Kunstakademiet i Trondheim, og laget to utstillinger for Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum i henholdsvis 1999 og 2002, bodde en periode i Oslo og har i mer enn ti år skrevet for tidsskrifter som Samler & Antikkbørsen.

Den perspektivrike boken tilbyr god oversikt over perioden. Særlig må bruken av vel 300 illustrasjoner fremheves i en forøvrig enkel og virkningsfull layout.

Oppslagsverk

Så er det også periodens nærhet i tid en berikende faktor: Mange av møblene er fremdeles i bruk (eller var det inntil nylig), og boken frembringer mange gjenkjennelser og minner. Også eksempler fra datidens reklame og ulike omtaler er tatt med, og er mildt sagt fascinerende.

Selv synes jeg bokens siste del, «Kjøp av designmøbler», forteller mye om hvem den henvender seg til: Samlere av norsk møbeldesign. Selv om rådene er gode også for oss andre, er boken for meg først og fremst et velskrevet oppslagsverk. Den er dessuten lekker nok til å ligge fremme.

Til tross for at boken er godt utstyrt bakerst, med omfattende kildereferanser og noteapparat, svekkes tilgjengeligheten av at de enkelte møbelmodellenes navn ikke er tatt med.

Og aller bakerst er det en illustrert tidslinje over to sider: Kortversjonen.