Planen hans er å diskutere forretninger med den fordums studiekameraten Eddie Jones, men i stedet sentrifugeres han inn i en serie livstruende begivenheter. De involverer i uant grad Eddies vakre og svært så selvgående kone, kunstinvestoren Irene Willum, og hennes vagt avskrekkende nederlandske samarbeidspartner.
Scenarioet på den franske rivieraens absolutte indrefilet kobles med to bisarre drap i Norge - først på en fryktet kunstkritiker, og så på en kunstner som kritikeren har æreskjelt i full offentlighet.
Ansvarlig for den hjemlige etterforskningen er Hartmanns ekskone Cathrine Price, som for sikkerhets skyld er høygravid.
Medrivende
Med alt dette på menyen makter Wiik å skrive en spenningsroman som kan oppleves glatt og kalkulert, men som unektelig er i besittelse av ikke så rent få iøynefallende fortrinn. Evnen til å skru sammen en stor historie til et medrivende hele, er én. Evnen til fortrolig omgang med vidt forskjellige miljøer og kunnskapsområder, er en annen.
Djevelen sitter i detaljene, heter det. Vel, men behendig danderte detaljer kan også skape meddiktende intimitet, gjøre leseren til fortellingens sidemann. Her er Wiik i godt slag, fra nifst livaktige beskrivelser av hvordan det er å ha en tre og en halv meter lang kjøttetende øgle som kjæledyr, til hvordan det nå egentlig ser ut bak murene hos de virkelig rike. På det personlighetsutviklende planet, stiller han svakere. De sentrale aktørene tenker, føler og drømmer som bare det, men den siste lille omdreiningen som skal få den innerste individualiteten frem i lyset, mangler.
Særlig Tom Hartmann forblir en litt pregløs rundingsbøye for mer dynamiske rollefigurer, i en tut og kjør-roman som kanskje med vitende og vilje ligger på vippen mellom blott til lyst og seriøsitet.
