De siste årene har vi fått utmerkede biografier om Knut Hamsun, Hulda Garborg, Bjørnstjerne Bjørnson, Johan Scharffenberg og Helge Krogh blant andre. Slik er det skapt en helt ny grad av viten om norsk åndsliv i første halvdel av 1900-tallet. Hvem som fortjener en biografi, kan diskuteres. Men et kriterium bør vel være at vedkommende speiler sin tid og samler mange linjer i sitt livsløp.
Ingeborg Solbrekken, som tidligere skaffet seg en omdiskutert fortjeneste med biografien om Kirsten Flagstad (2007), har gitt den ensomme korsfareren en verdig og veldokumentert livshistorie. Den ustoppelige Marta er som skapt for Solbrekkens sympatier med særlingen som knuses av normalitetens massive og uforsonlige samstemmighet.
Marta Steinsvik var en kruttønne som hadde avviket og motsigelsen både som program og personlig tilbøyelighet. Hun støtte sammen med alle normaliseringskrefter og standardiseringskrav i utviklingen mot ettpartistaten. Hun sprengte fantasien om sosialstaten allerede før den var realisert, ved å falle utenfor alle rubrikker. Marta var ikke blant de mange som lekte romantisk outsider. Hun var utenforstående og dyrket de eksotiske alternativene i alle sine livsvalg.
Forelsket
Marta Steinsvik tilhørte kretsen omkring Arne og Hulda Garborg, Anders Hovden og Ivar Mortensson. I en tid var hun gift med Rasmus Steinsvik, som fikk henne erklært sinnssyk da hun gled inn i en telepatisk forelskelse med Rudolf Steiner.
Det er noe både rørende og hjerteskjærende i fortellingen om selvmordskandidaten som forlater en ynkelig mann og fem barn for å forenes med den store læreren i astralhimmelen - eller hvor det nå var. Overlege Johan Scharffenberg, som allerede hadde diagnostisert Edvard Munch som sinnssyk ut fra maleriene alene, og som dessuten oppfattet alle spiritister som sinnslidende i utgangspunktet, kastet også denne diagnosen etter Marta Steinsvik da anledningen bød seg i 1910.
Med alle dokumenter på bordet kan diagnosen neppe karakteriseres som et overgrep. Et overgrep ble det først da Scharffenberg gjentok diagnosen 27 år etter - uten å undersøke den angivelige pasienten på nytt. Scharffenberg var en ukorrigerbar kverulant av det samme materialet som Marta Steinsvik, men de hadde stikk motsatte meninger om det meste.
Rettssaker
Marta var et intelligent menneske, utdannet egyptolog og en dyktig oversetter fra mange språk. Hun skrev pamfletter, kronikker og skuespill. Land og strand rundt holdt hun hundrevis av foredrag. Men den eneste boken av henne som man ennå lett kan finne på antikvariater, er St. Peters himmelnøkler (1928), som er en besk kritikk av jesuittenes moralteologi. Rettssakene omkring denne boken var mellomkrigstidens Mykle-sak, hvor statsadvokatene, ifølge Solbrekken, ikke forsømte noen anledning til å dumme seg ut. Til slutt seiret likevel Marta på alle punkter i rettssalen.
Solbrekken kaller Marta en sann kriger og en kontemplativ, religiøs sjel. Marta var heftig motstander av statskirken, pavekirken, Oxford-bevegelsen, dyremishandling, psykiatriens allmektige pretensjoner i sosialstaten, dødsstraffene under rettsoppgjøret etter krigen og tvungen vaksinering. Hun var en like heftig tilhenger av kvinners stemmerett, verdensfreden, målsaken, vegetarisme, et sterkt forsvar, kvinnelige prester, teosofi og spiritisme.
Ideologisk sett var hun et elskelig og hyperenergisk virrehode, som blant annet var en av de mest aktive antisemitter i Norge på 1920-tallet. Hun forsvarte det autentiske ved Zion Vises Protokoller lenge etter at de var avvist som falskneri. Hun holdt talløse foredrag om jødenes forsøk på å vinne verdensherredømme og ville gjenoppvekke paragrafene i Grunnloven av 1814 som utestenger jøder og jesuitter fra riket.
Kanskje er det den historiske avstanden som gjør at Marta ikke bare er til å leve med, men fremstår som en uskyldig idealist på villspor. Kanskje er det hennes åpenbare behov for personlig beskyttelse og forsvar som engasjerer leserens empati. Ingenting er lettere enn å gripe Marta i overdrivelser, motsigelser og feilvurderinger.
Solbrekkens fortelling er bred og ordrik. Man skal ha god appetitt på detaljer for ikke å bli utålmodig underveis. Likevel er teksten både medrivende og tankevekkende. Forfatteren makter å skape sympati for den plagede skikkelsen som aldri fikk mye medfølelse i sitt faktiske liv.
Viktig historie
Solbrekken forteller et viktig stykke norgeshistorie som aldri er blitt fortalt tidligere, om en egenartet og på alle måter overskridende kvinnes vei fra Sirdal til Sankt Hanshaugen. Biografen understreker at solidariteten med dem som led urett var et gjennomgangstema i Marta Steinsviks liv.
Marta var den første norske kvinnen som besteg en kirkelig prekestol (1921) og den første som gjorde Sherlock Holmes og hans eventyr kjent på norsk. Hun forsøkte å ta patent på brenselbriketter av kloakkslam (1940) og ville bruke tang og tare langs kysten til storstilt vitaminproduksjon. Hun er en av de mange som avskaffer helvete og den evige pine - med en serie foredrag i 1930-årene.
Solbrekken har skrevet en kampglad biografi over et krigersk fruentimmer. Vi takker og bukker.
