Utskrift er sponset av InkClub InkClub
  • Linda Boström Knausgård har minst fem forskjellige stilarter på gang i den impulsive novellesamlingen Grand Mal.

    FOTO: Forlaget Oktober

Nei til perfeksjon

Linda Boström Knausgård har talent for kaos. I dag utkommer hennes noveller på norsk.

Linda Boström Knausgård
«Grand Mal»

Novellekunsten er forbundet med stil og stringens, ikke minst her til lands. Novelleforfattere kan bruke et helt liv på å foredle én bestemt poetikk.

Linda Boström Knausgård (39) er et ganske annet sted. I prosadebuten Grand Mal har hun minst fem forskjellige stilarter på gang, og beveger seg uanstrengt mellom prosalyrikk, hverdagslig fortelling, eventyrmystikk, gammelkloke formaninger og feberfantasier. Hun har tidligere utgitt en diktsamling.

Epilepsi

Bokens tittel viser til en epileptisk tilstand som har fellestrekk med den ukontrollerte, eruptive skriften forfatteren selv dyrker. Leseren vet aldri hva hun får på neste side. Novellene kan begynne ett sted og ende et helt annet. Poenget kommer når du minst venter det. Midt i skildringen av sterk forelskelse kan forfatteren sette fingeren på en liten, tilsynelatende ubetydelig hendelse, som dreper magien – for alltid.

En novelle som Usett landskap handler om en togtur der jeg-figuren skammer seg etter å ha påtalt høylytt snakking i mobiltelefon i en stillevogn. Plutselig gjør forfatteren en vending, og omskaper den hverdagslige situasjonen til et erotisk eksperiment.

Grand Mal er impulsiv novellekunst som på det beste kan gnistre og overraske. De svakeste tekstene mangler den karakteristiske intensiteten. «På det andre stedet» har lunkne motiver og en resignert stil. Den lengste novellen er en vrengt versjon av eventyret om Kvitebjørn kong Valemon. Et stykke på vei evner forfatteren å omstøte historiens klassiske elementer, men i mangel på en klar retning, lesser hun på med stadig nye symboler og gåter.

Ligg unna

Grand Mal vil uvegerlig bli lest opp mot Min kamp av Karl Ove Knausgård. Det er Linda Boström Knausgård fullstendig klar over, og hun forsøker i åpningsnovellen å komme alle nysgjerrige blikk i forkjøpet.

«Ønske» skildrer en familie som spiser frokost en helt vanlig dag. Det er en mor med tre små barn, og mannen som drikker kaffe og leser avisen. Men han «kjenner du jo. Han vet du alt om».

Moren frykter at noe vondt skal skje. «Du skal la oss være i fred», sier moren. Det er en allmennmenneskelig angst, og kanskje er oppfordringen  rettet mot Gud eller høyere makter. Men i denne sammenhengen blir det fremfor alt en formaning til leseren.

Boström Knausgård mer enn antyder at ektemannens litterære prosjekt har gitt familien en sårbarhet hun nå frykter at leseren eller offentligheten vil utnytte. «Du forlater oss her fordi jeg ber deg om det.»  Selv tar hun flere ulike grep for å skape distanse til egen biografi.

Boström Knausgård bruker fiktive navn på jeg-figurene og arbeider bevisst med en skjønnlitterær omforming av det virkelige livet.

Berøring

Med overlegg, må man anta, er det likevel mange berøringspunkter mellom Grand Mal og Min kamp. Flere steder oppleves det som om Boström Knausgård gir sin egen versjon av episoder ektemannen har sneiet innom eller skildret i detalj. En ironisk novelle handler om viljen til å sette politikken (les: litteraturen) over eget kjærlighetsliv. «Det eneste du kan gjøre er å stå ved avkjørselen og fange meg opp hvis jeg faller», sier den dedikerte politikeren til kjæresten.

Snarere enn å svekke Grand Mal, kan slike berøringspunkter kaste lys over begge verkene. Lest opp mot hverandre demonstrerer de litteraturens evne til å generere høyst ulike versjoner av tilsynelatende felles opplevelser.

Den norske oversettelsen fungerer godt, men les heller Grand Mal på det vakre originalspråket.

Kommentarer

Debatten vil bli moderert i ettertid

Siste fra seksjon

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer

Profilerte lederstillinger

Profilerte stillinger