-
Wiz Khalifa har vokst som underholder, mener vår anmelder.
Øvelse gjør mester
Khalifa har gjort syvmilssteg siden siste norgesbesøk, og fremstår nå som en ordentlig artist.
AV: eirik aimar engebretsen
- Wiz Khalifa
- Hovefestivalen, Hovescenen
- Publikum: ca. 7000
- Karakter: 5
Som den kanskje aller fremste eksponenten for weed-rap, er det ikke til å komme utenfor at Wiz Khalifa er en ganske tilbakelent type. Det i seg selv er egentlig vel og greit, men alle vi som var tilstede på Øyafestivalen i fjor, måtte innse at Wiz sin tilbakelenthet var i overkant.
Det er derfor en glede å meddele at Wiz, i takt med at berømmelsen har vokst, også har vokst som underholder. I motsetning til på Øya har han denne gangen med seg band, noe som ikke trenger være positivt, og han fremstår mer striglet.
Rick Ross viste på Sentrum Scene i mars, at han ble mye mindre interessant når han fremviste en striglet versjon, og det fins uttallige eksempler på at band kan kvele en rapkonsert
Wiz Khalifa derimot, tjener veldig på begge deler. Fra han åpner med «When I’m gone», til han går av scenen en time senere har han gjort seg fortjent til kveldens lønnsslipp. Han snakker med publikum, ler godt og lenge med den velkjente latteren sin, og spretter rundt på scenen som om han virkelig liker det han gjør.
Siden sist han besøkte Norge har han også utvidet backkatalogen med to kvalitetsutgivelser. Han spiller «Mary X3» fra vårens Taylor Allerdice, og tre låter fra samarbeidet med Snoop Dogg, Mac & Devin go to high school. «Young, wild and free” fra dette albumet får virkelig publikum til å ta av. Et publikum, hvis unge alder er så påfallende at selv Wiz påpeker det fra scenen.
Vi er også denne gangen innom Kush & OJ, og den tre år gamle mixtapen har aldri hørtes bedre ut. «Never been» og «Mezmorized» sitter som de skal, mens «In the cut» begynner å minne om et lite mesterverk.
Først etter dette begynner Wiz å ta tak i fjorårets debutalbum, Rolling Papers. Wiz selv har kritisert det albumet for å være for pop, men live fungerer det svært godt. «The race» er en nydelig liten sak, mens «On my level» får bakken foran Hovescenen til å vibrere.
Stemningen stiger ytterligere når han spiller sin nye singel, den Stargate-produserte ”Work hard, play hard», og når han avlutter med «Black and Yellow» koser publikum seg gløgg i hjel. Alle andre kan kose seg over at hans to siste sanger denne kvelden er norskproduserte. Produsert for en gryende superstjerne.
Les også
Kommentarer
Siste fra seksjon
-
Festspillkunstneren viser kunst som konspirasjon
I dag åpner Festspillkunstner Gardar Eide Einarsson - en fascinerende, men noe lettvint utstilling i Bergen Kunsthall.
23 mai 2013 13:55
På forsiden akkurat nå
Siste nytt
Mest lest kultur
- Du skjønner med en gang at de er ektefeller og ikke fedre
Amerikansk fotograf forteller om det prisvinnende barnebrud-bildet hun tok i Jemen.
- Hun gråt da hun skrev det siste kapitlet om Emil
Barnebarnet til Astrid Lingdren forteller om barnebokforfatterens spesielle forhold til Emil i Lønneberget, femti år etter at forfatteren gjorde seg ferdig med det aller første kapitlet i boken.