Selv om det er noen uker til OL starter i Vancouver, er det offisielle OL-spillet allerede i butikkene for dem som ønsker å varme opp før det braker løs. Men oppvarmingen er litt halvveis. Vancouver 2010 følger malen som OL-spill har fulgt siden starten av 80-tallet, og byr på en halvkokt suppe av noen få utvalgte øvelser fra olympiaden.

Gjenbruk

14 øvelser står det på baksiden av spillet, men når luge, bob og kjelke teller som tre forskjellige øvelser selv om alle foregår i samme akebane med samme kontrollsystem, er det noe som ikke stemmer. Det blir ikke bedre av at spillet byr på fire alpinøvelser som også har helt likt kontrollsystem og foregår i samme slalåmbakke. Fokuset er nesten utelukkende på action, og dermed sitter vi med et OL-spill der de mer tradisjonelle og nordiske grenene har blitt ofret til fordel for fart og spenning. Curling er utelatt. Det samme med kunstløp. Og langrennsøvelsene er også helt borte. Øvelser som kunne brakt litt variasjon inn i spillet.

Laber stemning

Jeg savner også ekte utøvere og en mer genuin OL-stemning. Man får ikke konkurrere mot kjente utøvere – motspillerne heter Player 2 og Player 3 – og man får heller ikke lage sin egen figur som kanskje kunne lignet litt på Aksel Lund Svindal. Foruten den offisielle OL-logoen er det lite som gir meg OL-stemning av dette spillet. Og når jeg inntar toppen av pallen og får høre en istykkerklippet versjon av den norske nasjonalsangen er alle illusjoner borte. Utvikleren Eurocom har lykkes med å lage noen teknisk kompetente øvelser. Spesielt hopprennet og alpinøvelsene fenger med god fartsfølelse og presise kontroller, men spillutviklerne kunne spart seg for å spille ungdomsrock fra Sum 41 og andre band i bakgrunnen når man suser nedover fjellsiden. Grafikken og lydeffektene alene skaper stemning nok.

Hastverk

Vancouver 2010 føles som det samme OL-spillet jeg spilte for fire år siden. Jeg skulle ønske spillutviklerne kunne ta OL mer på alvor neste gang, og lage et dypt og omfattende sportsspill som er noe mer enn noen få enkeltøvelser buntet sammen i hui og hast. For det er inntrykket man sitter igjen med når man på under en time har spilt gjennom hele olympiaden.