ANMELDELSE:

Nå synes munnhellet «hoppe etter Wirkola» å ha sitt fremste øyeblikk: Mandag overleverer JDS Architects Nye Holmenkollen Fyr til Oslo kommune.

Byen har fått sin nye versjon av en hoppbakke som går for å være verdens tredje mest kjente idrettsanlegg – etter Wimbledon og Wembley, og tiltrekker seg 1,1 millioner besøkende i året.

Utfordringen som knyttet seg til en videreutvikling av «storbakken», ble snart på størrelse med bakken selv. Stor. Det viste seg vanskelig å oppgradere Norges mest besøkte turistattraksjon, og vinnerprosjektet ble både omdiskutert, skrinlagt, tatt opp igjen og beskåret. Kanskje ble det ekstra vanskelig å overlate oppgraderingen av en tilnærmet hellig hoppbakke til en ung arkitekt fra Belgia, Julien de Smedt.

Ny signatur.

Nye Holmenkollen er så visst annerledes enn det stramme hvite ikonet i åskanten på Oslos vestside, kjent for alle som enten har besøkt byen eller bor her. En rekke krav – som til vindskjerming og siktlinjer for TV-kameraer – har resultert i en bredere bakke, men også en formmessig bedre utgave: Tydeligere, mektigere, mer dynamisk og elegant.

Vindskjermene er bakkens nye signatur. Stålgrå, delvis gjennomskinnelige «vegger» følger hoppbakkens svungne form både utvendig og innvendig. Fasadeplatene er vevd sammen av bøyelige tråder, og lar vær og vind inngå i et svakt blafrende spill – som omfatter omtrent alle grader av matt og blankt, grått og hvitaktig, lukket og åpent. I tillegg panoramautsikten over Oslo og bymarka fremhevet, blant annet gjennom «hull» i bakken.

«Stålgrå, delvis gjennomskinnelige «vegger» følger hoppbakkens svungne form både utvendig og innvendig»

Kan druknes.

Holmenkollen er utvilsomt spektakulær. Men det trengs en ekstra innsats for at bakken skal fremstå helhetlig – og ifølge prosjektets intensjon. Avgjørende elementer er belysning, fullføring av fasadekledning, samt avklaring av det såkalte kulbyggets skjebne.

Mens sterke lyskastere understreket den gamle bakkens hvite betongform, er Nye Holmenkollen Fyr transparent. Kraftige lyskastere vil derfor «drukne» den nye bakken, fremfor å fremheve dens dristige silhuett. Krav om en indre belysning korresponderer også med vinnerutkastet, og arkitektens foreslåtte LED-belysning er dessuten energibesparende.

Foreløpig er ikke belysningen finansiert. Det er heller ikke satt av penger til å fullføre innvendig fasadekledning foran dommer- og kongetribunene, selv om det kun skal noen få hundre kvadratmeter til for å unngå en uheldig betongbunker-feeling.

Idrettsarkitektur.

Til tross for dimensjonene, oppleves Holmenkollbakken svevende lett. Mens den tidligere hvilte på det såkalte kulbygget, er det søyler som nå bærer bakken. Slik kan bygningen, som huser Skimuseet og Skiforeningen, rives. Arkitektens intensjon om å gjøre plassen under hoppbakken til vrimleområde, bør realiseres: Dagens nedslitte kulbygg sperrer for lysinnfall, utsikt og publikumsferdsel.

Idrettsarkitektur er i rask utvikling; verdens ledende arkitekter tiltrekkes av de utfordringer som ligger i tidens spesialisering og teknologisering. Det er Nye Holmenkollen Fyr et godt og synlig tegn på.