Utskrift er sponset av InkClub InkClub
  • Serena Maneesh har sluppet nytt album

Strukturert larm

Et annetalbum som gir mye gitarfylde og et herlig musikalsk mørke å sveve inn i.

1 2 3 4 5 6
Serena Maneesh
«No 2: Abyss in B minor»

SERENA MANEESH: No 2: Abyss in B minor

FOTO: K&U

Den internasjonale oppmerksomheten rundt norske Emil Nikolaisens band S-M er nok større enn mange har fått med seg her hjemme. Det forklarer opplagt mye av årsaken til at det har tatt hele fem år å følge opp den roste, selvtitulerte debuten. Dét, og ønsket om å strukturere og perfeksjonere sitt uttrykk til det aller ypperste, vil jeg tro.

På det siste punktet lykkes Nikolaisen enda et hakk bedre her enn på debuten. Den hadde en tendens til å bli vel monoton og i overkant svevende i sitt såkalte «shoegazer»-lydbilde. Her er bandets samlete larm delvis langt mer kontant, selvfølgelig smygende, men i tillegg betydelig mer dynamisk.

Man kommer selvfølgelig ikke unna sammenligningen med britiske My Bloody Valentine, bandet som skapte denne introverte genren der musikken, ikke frieriet står i fokus. For basen for S-M er fortsatt melodiske rockelåter som dynkes i solide doser gitarlyd, skurrende elektroniske elementer og hviskende vokal.

Men referansen er ikke nødvendigvis gjeldende for hele albumet. For åpningslåten «Ayisha abyss» ligger med sin mumlende og dronene konstruksjon nærmere trønderske Motorpsycho. Og påfølgende «I just want to see your face» låner mye av det til tider kontante riffrock-uttrykket som kjennetegner amerikanske Sonic Youth på en lys dag.

Markant

Først med «Reprobate!», «Melody for Jaana» og spesielt «Honeyjinx» velger Nikolaisen, sterkt støttet av sin søster Hilma på bass og vokal, å se mer innover enn opp og frem.

Uten at det ødelegger gleden over å få servert et markant rockealbum som med sitt mørke uttrykk setter sine krav til lytteren. Man kan gjerne, og delvis riktig, si at S-M ikke gjør noe særlig nytt innen denne vel etablerte genren. Men det de faktisk gjør, er det høy klasse over. Sjekk bare røffe «Blow yr brains in the mourning rain».

Det hele tar som sagt litt tid å leve seg skikkelig inn i, men når albumet avsluttes med den svale, balladeaktige «Magdalena (symphony #8)», sitter man mest av alt igjen med et ønske om mer.

Ikke rart festivalene Roskilde, Hove og Øya var kjapt ute med å booke dem i år.

I salg mandag.

Siste fra seksjon

Siste fra BT

Siste fra Adressa

Siste fra fevennen

Siste fra aftenbladet

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer

Profilerte lederstillinger

Profilerte stillinger