Ridderen av Sykkylven

Da Jens Petter Ekornes nylig ble slått til ridder av første klasse, ville han dele æren med 1500 arbeidere. Gikk de ikke med på det, ville han ikke ha medaljen.

Nils Christian Geelmuyden har beskrevet møbelkongen Jens Petter Ekornes som en cowboy. Han har tydeligvis aldri sett en sunnmøring før. Kanskje var fadesen at han møtte Ekornes på Continental i Oslo - et sånt sted der sanne sunnmøringer sjelden er å finne. Men Ekornes haropptrådt som cowboy en gang. Det førte ham nesten inn i solnedgangen. Nå har han lært.- Den nye fabrikken er bygget på gamlemåten. Uten lån. Slik han onkel Jens ville gjort det.

Kjole og hvitt.

Arven fra onkel Jens er hjørnestensbedriften Ekornes i Sykkylven. Vi sitter i solveggen foran huset som Jens Petter Ekornes har bygd til seg og familien. Selv passer han tilsynelatende til alle beskrivelsene Agnar Mykle i "Rubicon" gjør av sunnmøringen: nøysom, driftig, hederlig og et ufravikelig familiemenneske. Huset er digert, og stuen i flere plan har flere romslige sofagrupper og gamle og nye Stresslesser. Toppen Bech ville neppe kalt dette hjemmet herskapelig. Arkitektenes fremste ordre var at det skulle synes minst mulig. Ingen trenger prangende fasader. Og det som ikke er nødvendig, det vil ikke en Ekornes ha. Historien om onkel Jens, da han ble Sykkylvens første ridder av første klasse, er betegnende:- Han skulle på Slottet for å motta ordenen. Da måtte han ha kjole og hvitt. Og du vet, onkel var jo sunnmøring, han kjøpte ikke noe han ikke kom til å bruke igjen. Derfor lånte han dressen av en sambygding som hadde fått fortjenstemedalje før.

Arbeid til alle.

Det var ordfører Jan Kåre Aurdal som tok initiativet til at Jens Petter Ekornes skulle hedres. Men den kommende ridder av St. Olavs Orden valgte selv hvor han skulle få medaljen. Det ble selvsagt på fabrikkens sommeravslutning, da alle ansatte stilte i finstasen med maker og barn. Så skulle de da også hedres. For selv om Jens Petter har jobbet siden han var syv, og nesten til døde tre-fire ganger, er det fabrikkarbeiderne som takkes på store dager.Ekornes er selve flaggskipet i Sunnmøres møbelindustri, og har hatt stor fremgang og driftsresultater opp mot 20 prosent hvert år siden det ble registrert på Oslo Børs i 1994. Men det har ikke alltid vært slik. Jens Petter Ekornes har jobbet i onkelens bedrift siden han som 13-åring flyttet fra skolen og Ørsta for jobben med å plukke og rette ut gamle spiker så de kunne brukes igjen. I 1987 forlot han sjefsstillingen i onkelens livsverk. - Jeg forsto ikke hva jeg gjorde galt. Da var det best å gå.I dag ser han tilbake på denne tiden som den tøffeste i sitt liv. Etter 50 års fremgang gikk fabrikken for første gang med røde tall. Det gikk stadig dårligere.- Hadde jeg ikke hatt god hjelp rundt meg da, tror jeg ikke jeg ville taklet det.Møbelkongen forlot onkelens imperium og flyttet til byen. I Ålesund bygde han hotell, restauranter og møbelbutikker. Men trivdes ikke. Etter tre år lot han seg overtale til å reise tilbake. Det hadde bare én grunn: den nye ledelsen ville flytte hovedkontoret fra Ikornes til Oslo og luktet på å outsource produksjonen. Flagge ut, som Ekornes kaller det.- Da ville ikke onkel forstått vitsen med livsverket sitt. Han bygde jo fabrikken for å gi arbeid til kameratene sine.

Stressless.

Møbelkonsernet Ekornes brødfør mer enn 1000 av Sykkylvens 7500 innbyggere. Nesten alle familier i bygda har vært innom fabrikken. Da Jens Petter Ekornes forlot bedriften, var det som en mislykket sjef. Da han kom tilbake tre år senere, ble han hyllet som redningsmann.- Den mottagelsen er et større minne enn noen medalje. Det var fantastisk, sier han i dag.Sykkylvingene slo ring om bedriften, og i 1990 var det arbeiderne selv som foreslo å gå ned i lønn, mens sjefen sjøl gikk fra dør til dør og lånte penger fra folk og bank. Sammen dro de lasset og fikk tallene tilbake på plussiden. Politiske meningsmotstandere liker å understreke at offentlige DU - Distriktenes utviklingsfond - hadde en vesentlig del av æren for at Ekornes ble reddet.- I et par år gjorde vi alle de feil vi kunne. Også fordi det alltid hadde gått så bra før, var det grusomt å takle. Men da jeg hadde vært borte i tre år, og fikk nye folk rundt meg, så jeg ting fra nye vinkler - og fant nye løsninger. Vi arbeidet for komplisert.Ekornes så at halvparten av arbeiderne på jobb i fabrikken enten lette etter noe eller ventet på noe. Nå skulle det bli slutt på cowboy-virksomhet med store oppkjøp og brautende fremferd. Han kuttet ned på antall modeller, halverte omsetningen og satset på å finne ut hva de var eller kunne bli aller best på. Hovedfokus ble selvsagt stresslessen, stolen som en million nordmenn har skaffet seg og som er møbelindustriens største eksportprodukt. Arbeidere som stilte spørsmål ved hvor lenge de kunne satse på samme merkevare, fikk skarpt svar tilbake om de ville spurt frøken Mercedes om det samme. Men satsingen var hard.- Vi måtte si opp folk, det var en forferdelig tid. Det var så mange historier, sier han. Særlig minnes han familien som hadde tatt opp lån for å komme flyttende fra Bergen og etablere seg i Sykkylven. Det ble en ordning på det.

Hjørnesten.

Siden har han brukt 15 år på å spesialisere Ekornes. Istedenfor å flagge ut har Ekornes satset på den kunnskapen som er i bedriften. Og den beste teknologien. Mens bestefaren holdt på at alt skulle være slik det alltid hadde vært, er Jens Petters filosofi at alt skal fornyes. Ifølge Ekornes er de den bedriften i Norge som har flest roboter, og de har stjålet ideer fra alle andre produksjonsmåter. Selv om sjefen selv ikke engang kan håndtere en PC. - Det er noen ganger svært lønnsomt å gå motsatt vei av alle andre, smiler Ekornes. - Når du lager en stol fra A til Å på tre timer, og stolen koster 17 000 i Tokyo, 30 000 i London og 10 000 i Norge, da kan du like gjerne være i Sykkylven som andre steder. Ekornes har spart inn høye lønnskostnader ved å korte ned på produksjonstiden.- Å flytte bedriften ut av Norge er ikke interessant. Du får ikke med deg den kunnskapen som sitter i 3000 hender og 1500 hoder. Det er de som er bedriftens forse.En av de største dagene i Jens Petters liv var da han kunne betale arbeiderne tilbake det de hadde gitt avkall på i lønn. Siden er det blitt bonus hver jul. Fra onkelen har Jens Petter to læresetninger. Han var fersk salgssjef tidlig i 20-årene da han fikk den ene. Etter å ha insistert på å gjøre noen endringer som alle advarte ham mot, fikk endringene salgsapparatet til å gå akkurat slik kritikerne hadde sagt. Jens Petter gikk uten hatt inn til onkelen for å tilstå.- Jeg ventet meg en skikkelig skyllebøtte. "Men, Jens Petter," sa onkel "om vi har folk her på huset som ikke gjør feil, vil vi ikke ha dem. Det betyr at de ikke gjør noe." I et kreativt miljø må det være rom for å gjøre feil, og om en står for dem, kan de noen ganger snus til noe positivt.Den andre leveregelen fikk han alt som niåring. Han hadde da alt to år som arbeider bak seg og hadde begynt å røyke.- Onkel og jeg satt i veikanten sammen, jeg vet ennå ikke om han tenkte høyt eller egentlig snakket til meg. "Du, Jens Petter," sa han, "hvis du vil ha suksess, skal du aldri jobbe for det. Du må jobbe for at andre skal få det. Jo flere du hjelper til suksess, jo flere er det nemlig som bygger din." Du blir avslørt om du bruker andre, men den ene tjenesten er den andre verdt.- Onkelen din brydde seg så mye om de ansatte at han til og med prøvde å ordne kjærester til dem. Selv om du ikke gjør det, kan det vel trygt sies at du har tatt opp arven med å bry deg med hvordan de ansatte har det på fritiden? - Nei, jeg har ikke fiksa kjæreste til noen. Men jeg har vel prøvd å ta fra noen kjæresten - selv om det er lenge siden. Jens Petter ler godt.Så legger han ut om alt en lojal arbeider må ha. Ekornes har vist at han mener alvor. Konsernet sponser idrettslag, ungdomsarbeid av flere typer, bro, samtalepartner for de ansatte og svømmebasseng på Ekornes. Men Jens Petter vil ikke ta på seg mer ære enn fortjent:- Nei, akkurat det med svømmebassenget var jo også for å få byggetillatelse. Jeg ville ha fine leiligheter ved fabrikken, slik at familiene fikk ha en bil mindre når en av dem kunne gå til jobb. Og da noen i kommunestyremøtet spurte om dette bassenget bare var til pynt, sa jeg at det skulle bygges om jeg så måtte betale det av egen lomme.Det måtte han. I dag mener han at alle kommuner burde ha et slikt basseng.

Arbeid til alle.

Ekornes sitter i Høyres sentralstyre, men høres ut som Einar Gerhardsen. Kona beskriver ham da også som en typisk høyremann med endel sosialist i seg.- Er du ikke egentlig sosialdemokrat?- Vel, vi er jo alle demokrater. Og det er ikke noe galt i å være sosial. Men sosialdemokratene er ikke dem jeg har mest sansen for, smiler han og drikker blomstersaften som søsteren har laget og kona servert. Det er først og fremst to grunner til at Ekornes er høyremann. Den første er at han mener de gir de beste betingelsene til næringslivet.- Jeg er på langt nær fornøyd, de er ikke gode nok. Men det er jo det jeg skal gjøre noe med. Og så er det samferdselspolitikken. Ekornes irriterer vettet av seg over at bøndene får bruke farget diesel, men ikke han. Og når vi bor i et av verdens største og dyreste land å transportere i, og har valgt en bosetningsstruktur som den vi har - da kan han ikke skjønne at det skal være så dyrt å kjøre.- Var det derfor du la ut for Sykkylvsbrua?- Ja, den er fenomenal. Jeg koser meg hver gang jeg kjører over den, gliser Ekornes og smiler mot broen som forbinder Ikornes med Sykkylven. Konsernet har lagt ut for hele og er større aksjonær enn kommunen.- Broen er Sykkylvens største sparebøsse. Når du kjører over nå, er det gratis. Det koster jo mer enn 30 kroner å kjøre rundt. Og om 15 år, når broen er nedbetalt, ja, da sparer du 30 kroner hver eneste gang du kjører over. En fantastisk investering!

Nøysomhet er en dyd.

Sunnmøringen fortsetter å legge ut om lønnsomme samferdselsprosjekter. Men han er ikke gjerrig, forteller han. Det er forskjell på å være nøysom og gjerrig.- De gamle sunnmørske gründerne var mer enn generøse. Men til de grader nøysomme, sier Ekornes og forteller om tvangsspist mat og gjenbruk. Dyden å ikke kaste mat har ført til mange kvalmende barndomsopplevelser og et voksenliv med halvspiste tallerkener.- Det er jeg kjent for, verden rundt.Gjennom et liv av reisedøgn har den tidligere salgssjef og administrerende direktør delt ut postkort fra Sykkylven. Kona har ventet tålmodig i 41 år, og koser seg over at mannen endelig har litt tid til henne - nå som han bare er seniorrådgiver. 12 år var hun da hun så den kjekke motorsykkeltypen for første gang. I dag er favoritthobbyen fiske, og nå som de har hus ved vannet, har de gitt bort hytta på fjellet. Men som hos Mykle-sunnmøringen fisker ikke bare for kos: "Sunnmøringen lever av det han fanger. Får han lyr, spiser han lyr. Får han brosme, spiser han brosme. ( . . . ) Og han synes at fisk er den beste mat som fins. ( . . . ) Du kainn spiker en sunnmøring på flate fjøsveggen, - jaggu levén og bli feit!" Jens Petter Ekornes driver fiskeforedling i naustet.- Ja, en gang lagde Kari og to damer over 1000 fiskekaker på en kveld, forteller Jens Petter med et stolt smil.Det er nok Kari som står for logistikken. Mannen er nemlig ikke noe særlig til administrator.- Nei, jeg roter fælt, så det er det andre som kan bedre enn meg. Jeg får ikke gjort annet enn det folk hjelper meg med, jeg.Det var derfor han ville dele utmerkelsen til ridder i 1500.- Alt jeg har fått utrettet i livet, er det andre som har gjort. Da må det ikke være sånn at mens desliter livet av seg, går jeg rundt og dingler med medaljer.

Les også

Siste fra Kultur

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Jens Petter Ekornes (63)Født i Ørsta.Gift med barndomskjæresten Kari, fire barn og 11 barnebarn.Gikk inn i onkelens møbelbedrift Ekornes som 13-åring.Etter å ha sluttet på skolen to ganger, fikk han til slutt utdannelse ved Treider i Oslo.Tidligere administrerende direktør i Ekornes, nå seniorrådgiver.I 1971 lanserte Ekornes det som skulle bli norsk møbelindustris største kommersielle suksess: stresslessen. Hittil er det produsert over fire millioner stoler.Jens Petter Ekornes ble torsdag i forrige uke utnevnt til ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden.

Flere bilder

"Når du lager en stol fra A til Å på tre timer, og stolen koster 17 000 i Tokyo, 30 000 i London og 10 000 i Norge, kan du like gjerne være i Sykkylven som andre steder" FOTO: André Pedersen

Siste nytt