Forsvarets musikk har flere av Norges beste musikere på lønningslisten. Nå håper de at den nye regjeringen også skal gi dem mulighet til å spille konserter, men frykter å bli brukt som mineryddere.
Forestill deg at alle landets skuespillere fikk lønn, men ikke fikk fremføre noen teaterstykker. Eller at landets forfattere fikk betalt for å skrive, men ikke fikk gi ut bøker. Situasjonen er tilsvarende for de 178 ansatte i Forsvarets musikk: I hele år har de gått med full lønn, men knapt fått spille for noen. I vår beordret forsvarssjef Sigurd Frisvold musikkinspektør Arnstein Lund, sjefen for Forsvarets musikk, å nedbemanne de fem korpsene som i dag utgjør Forsvarets musikk, med 25 stillinger. I tillegg ble budsjettene kuttet med 10 prosent. Konsekvensen var at korpsene hadde penger til lønninger og drift, men sto helt uten midler til å arrangere konserter. - Tenk om skattebetalerne visste hva dette egentlig betyr, sier Sverre Olsrud, hovedverneombud i Forsvarets musikk.- Vi er altså nesten 180 ansatte i staten som får full lønn, men ikke får arbeide.
Ti millioner?
Torsdagen før valget kom forsvarsminister Kristin Krohn Devold og kulturminister Valgerd Svarstad Haugland med en gavepakke til Forsvarets musikk. 10 millioner kroner bevilget de - noe som i teorien skulle reddet korpsenes arrangementsbudsjett. - Men det er ikke fullt så ti millioner som det høres ut som, for å si det sånn, sier hovedtillitsvalgt i Forsvarets musikk, Bjørn Bogetvedt. Fem av disse ti millionene var ikke ekstra bevilgninger, men penger korpsene selv hadde tjent inn og nå skulle få beholde. - Tatt i betraktning at det aldri har vært tale om annet en at inntekter det enkelte korps selv har skaffet til veie, skulle nyttes til å finansiere de enkelte prosjekt og konserter, er det i beste fall en misvisning å kalle disse pengene for en gave, sier Martin Iversen, korpssjef for Forsvarets Musikkorps Nord-Norge. - Kall det gjerne valgflesk. For det var absolutt det det var.
Veldig tynt.
- Denne bevilgningen vil sette korpsene i stand til å ha et tilnærmet normalt aktivitetsnivå resten av året, sa forsvarsminister Krohn Devold på Stortinget den 30. september. Stemmer det?- Mulighetene for konserter har forandret seg lite for vår del, sier Bjørnar Brække, korpssjef for Forsvarets Stabsmusikkorps. - Vi har to produksjoner i høst. Uten dem ville det blitt veldig tynt. I tillegg har vi fått noen sårt tiltrengte penger til vedlikehold og innkjøp av nye instrumenter.Og om de ulike korpsene spiller forskjellig musikk, er årets refreng det samme for dem alle: - Vi får ikke lov til å sette opp produksjoner som vi ikke på forhånd kan garantere går enten i null eller i pluss, forklarer Tom Nätt, korpssjef for Forsvarets Musikkorps Vestlandet (FMKV). - Etter den ekstra bevilgningen har situasjonen bedret seg noe, men vi er ikke med det på et normalt aktivitetsnivå. FMKV har bare belagt to tredjedeler av tiden frem til jul.Korpssjefen i nord, Iversen, har fått penger til tre nye produksjoner. - I høst har vi også fem produksjoner som var eksternt finansierte, og dermed kunne settes opp. Vi står likevel uten jobb i syv av høstens 19 uker. Ringvirkninger.
Hovedverneombud Olsrud mener situasjonen er et klart brudd på arbeidsmiljøloven, og kan konstatere at de ansatte har begynt å preges.- Vi har hverken forutsigbarhet eller meningsfullt arbeid. Det er forholdsvis store sykemeldingstall i alle korpsene, og vi begynner også å se noe som ellers er et uhyre sjeldent fenomen: musikere som sier opp for å satse på noe annet. Tilslutt vil forholdene gå ut over yrkesstoltheten, og med det, kvaliteten på musikken. De fem korpsene som utgjør Forsvarets musikk holder alle et høyt nivå. Flere vi snakker med mener at ett år til med slike budsjetter, langt på vei vil rasere kvaliteten. Hvilke konsekvenser kan det få?- Korpsene har en viktig funksjon både for nivået og bredden i norsk musikk, mener Renée Rasmussen, nestleder i Musikernes Fellesorganisasjon.- Hvis disse korpsene forsvinner, vil det bety en enorm reduksjon i antall blåserstillinger i Norge. Det vil også bety at det blir færre steder for frilansmusikere og for unge norske dirigenter å jobbe.Musikkinspektør Lund ser lyst på fremtiden til Forsvarets musikk. - Det ser ut til at budsjettet for 2006 blir vesentlig bedre enn årets. Jeg mener også at vi er inne i en god dialog med forsvarsstaben. Håp.
Også musikerne i Forsvarets musikk drømmer i disse dager om gull og rødgrønne skoger. I Stortingets merknader til innstillingen om kulturpolitikk frem til 2014 (nr. 155, 2003-2004), heter det at "komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet understreker (. . .) at de gjenværende militære musikkorpsene er svært viktige institusjoner i musikklivet, og må sikres forsvarlig drift. Stadige trusler om omorganiseringer og nedleggelse av de militære korpsene gjør arbeidsforholdene vanskelige, svekker rekrutteringen og vil på lengre sikt gå ut over den kunstneriske kvaliteten".Men selv om den politiske viljen til å bevare korpsene er til stede, skjer det noe med pengene på veien fra Forsvarsdepartementet og nedover i systemet. Musikken stiller pr. i dag på lik linje med de operative enhetene i bevilgningshierarkiet. Flere ideer er blitt lansert for å endre på denne situasjonen. Blant annet er det diskutert å gjøre de fem korpsene om til egne stiftelser, eller å gjøre Forsvarets musikk om til en egen etat, direkte under Forsvarsdepartementet. - Vi burde også ha en forankring i kulturbudsjettet. Jeg mener, vi kan ikke ha et kulturliv som er avhengig av det til enhver tid gjeldende fiendebildet, sier hovedtillitsvalgt Bogetvedt. Hinsides fornuft.
At musikerne sammenstilles med Forsvarets operative styrker økonomisk, er én ting - noe annet er at de også skal gis de samme arbeidsoppgavene. I siste utgave av Forsvarsforum sier general og nyutnevnt forsvarssjef Sverre Diesen at han "er i og for seg en stor tilhenger av musikkorpsene, men jeg synes kanskje de har gått litt vel langt i retning av å leve sitt eget liv, på utsiden av Forsvaret. (. . .) Det kunne vært interessant å beordre et av korpsene våre ut for en periode. (. . .) Etter grundig opplæring kan de for eksempel brukes i sanitets- eller vakt og sikringstjeneste". Utsagnet vekker sterke reaksjoner.- Forslaget er helt hinsides fornuft, sier Trond Korsgård. Han er nylig ansatt som sjefdirigent for FMKV. At han ble kåret til Årets dirigent i 2003, gjør ham ikke nødvendigvis til en egnet sanitetsarbeider. Mineryddere?
- Dette vitner om en total mangel på respekt både for musikerne og saniteten. Diesen kan like gjerne foreslå at alle i infanteriet også bør bli piloter. Jeg vil helst se det som et kuriøst innspill i debatten - men samtidig er det jo musikernes øverste sjef som snakker, sier Korsgård.- Jeg har vanskelig for å ta utsagnet helt på alvor. Hvis vi skulle gjennomført et slikt forslag, ville det raskt rasere det musikalske nivået vi har nå. Hvorfor ikke gjøre oss til mineryddere? Det er bare å sende korpset foran, så smeller det jo før eller senere, ler hovedtillitsvalgt Bogetvedt. - Og - det er synd å si det - man sitter jo med inntrykk av at det er akkurat det enkelte ønsker. - Prøver å være positiv
- Jeg kan ikke tro at det skal bli verre før det eventuelt blir det, sier Tormod Åsgård. Han er trompetist i Forsvarets Stabsmusikkorps, og øver alene - igjen. I fire år har korpset vært uten eget øvingslokale, etter at det de hadde ble stengt av helsemessige årsaker. Dermed blir det mest øving alene, både for Åsgård og de 38 andre musikerne i korpset. - Jeg velger å se positivt på situasjonen. Selv om vi ikke har eget øvingslokale eller penger til nye produksjoner, håper jeg at det skal snu til neste år. Vi vil jo alle vise hva korpset kan. - Er det vanskelig å holde på motivasjonen?- Jeg er heldig og har flere frilansoppdrag utenom denne jobben, slik at jeg får spilt en del. Men for flere av de andre er det slitsomt å ikke kunne jobbe. Og slik situasjonen er nå, er det klart det sliter på psyken til noen hver.
Kommentarer