Noen klarer bare ikke å sitte stille. Blir det for ille hjemme i Bergen, reiser Anne Bang ut på Flesland for bare å sitte og stirre på avgangstavlen. Hennes siste bok er et essay kalt "Rastløs", skrevet på hotellrom og flyplasser rundt om i de mer eksotiske avdelinger av verden. Historikeren har vært i Yemen og Zanzibar, i Oman og i Malaysia. Til sammen 48 land hittil. Rastløsheten, denne deilige forbannelsen, slipper ikke taket.- Dette som folk sier, at "nå er vandreårene mine over". Det kom aldri til meg. Nå har jeg ingen tro på at det kommer, heller. Jeg har vel ikke egentlig noe ønske om det, når sant skal sies. Jo mer du reiser, jo mer får du lyst til å reise.

Mulighetenes land.

Bergens-forfatteren har satt seg på flyet for å treffe Aftenposten, og vi møtes selvfølgelig i hvileløs forbifart i avgangshallen på Gardermoen.- Flyplasser er mulighetenes land. Når du sitter her, er det alltid mulig å være i Shanghai i morgen ettermiddag. Det bare er et spørsmål om vilje og penger. Flyplasser er behagelige steder. Ingen hører hjemme der, men alle er der. Enten de er palestinere eller israelere.I en tid da folk reiser så mye at SAS Braathens har begynt å reklamere for at de frakter folk hjem, ikke til spennende steder, har Anne Bang egentlig skrevet en hyldest til reisen. Hun mener for eksempel hun blir en mye bedre mamma av å reise. "Hvilken nytte skulle hun (datteren) ha av en mor som er blind og døv, som for lengst har mistet all uro, som lengter etter ingen steder og som ønsker ingenting? Hva er det for en mamma å ha," spør hun i boken.

Jul i Zanzibar.

Heldigvis har hun til nå sluppet å være borte fra familien altfor mye. Den neste reisen går til Zanzibar i skolens juleferie. Som skjønnlitterær forfatter - med to romaner bak seg - har hun frihet, og det har hun også som historiker med islam som spesiale. Feltarbeider bør helst gjøres på klodens mest avsidesliggende steder.Likevel er ikke boken bare en omfavnelse av rastløsheten. - Veldig ofte tenker jeg at reisingen bare er juks. Du fusker deg til effekten av at noe forandrer seg. Du kunne jo forsøkt å forandre noe, kanskje deg selv, i stedet. Det er en mye større ufordring enn å reise jorden rundt. Veldig mye av det vi gjør nå for tiden er litt sånn "jeg må han en ny bil eller en ny mann". Selv om den du har er helt grei. Men så er det ikke helt juks å reise likevel. Jeg tror ikke vi har vondt av å se hvordan de andre 90 prosentene på jorden lever. Det kan i det minste gjøre oss litt mer takknemlig for de mulighetene vi har her i landet, og det er viktig.

Eksotiske Ensjø.

Hun kan gjerne være i Norge i måneder av gangen. Men rastløsheten hennes kommer alltid tilbake etter en stund. Denne dagen skal den bli tilfredsstilt.- Noen sa at jeg skulle opp til Ensjø i dag. Jeg tenkte "Gud, så gøy". Der har jeg aldri vært. Det blir bra.