Luc Ferry er som fornyet etter at han slapp presset som undervisningsminister. Åpen, vennlig, ivrig etter å overbevise, full av sjarm. Han tar imot på det beskjedne kontoret til Rådet for samfunnsanalyser, som han leder nå. Men han er mer opptatt av sin nye bok "Lære å leve", som kommer ut 23. februar.- Ideen er enkel. De store (monoteistiske) religionene har et felles problem. Det gjelder døden. Udødelighet er det sentrale temaet. Døden er ikke bare slutten av livet, men også en erfaring, om det ugjenkallelige. For et barn kan det også være en skilsmisse, eller en flytting. Det vil si et "aldri mer".- For alle religioner og filosofier er det det fundamentale spørsmålet. Det dreier seg først og fremst om redningsdoktriner. Man blir reddet fra en stor fare, døden. Religionen lover redning gjennom den andre, ved tillit til den andre (Gud). Djevelen prøver å så tvil, og fjerne troen, som slangen med Eva.- Filosofien mener man kan redde seg selv, for seg selv. På den ene siden har man tro og humanitet, på den andre fornuft og hovmod. Den filosofiske synden er hovmod. Hele filosofiens arbeid består i å overvinne redselen for å dø. Man vet at man kan reddes uten Gud. Det er spirituell verdslighet, sier Luc Ferry.

Mennesket og Gud.

Tidligere har han blant annet skrevet boken "Mennesket som Gud" om hvordan fremveksten av det moderne følelseslivet er knyttet til avkristningen av Europa.- I Norge skal du foredra om sekularitet. Hva menes egentlig med det?- Det betyr at stat og kirke er adskilt, at staten ikke finansierer noe trossamfunn, og ikke lønner noen prester. - I Frankrike har det vært tilfelle siden 1905. Men det angår oss alle. Grovt skissert betyr det at lovene dannes uten religiøst grunnlag. I menneskehetens historie har religionen ofte vært kilde til loven. Den franske revolusjonen skapte parlamentet, en ny idé som opphav til lover, og som ble fulgt i hele Europa.- Fra og med slutten av 18. århundre og begynnelsen av 19. ble lovene laget av og for menneskeheten, i en juridisk humanisme. Det førte til en ny rettslig doktrine. Sekulariteten er en av de politiske konsekvensene av dette. Ferry anser den franske sekulariteten på mange måter som en modell, basert på Menneskerettighetserklæringen av 1789.

Respekt.

- Mennesket fortjener å bli respektert og har rettigheter, uansett om det tilhører et fellesskap. Det fortjener å bli respektert uansett språk, kjønn eller kultur, selv uten fedreland. - Menneskerettighetene er ikke franske. Det var en humanistisk bevegelse. Vi kan se det motsatte i forstedene her i dag. Der finnes det ghettoer, som i USA. Der er det ikke snakk om noen fransk modell. Der diskuteres også loven om religiøse tegn i skolene (vedtatt mens han var statsråd). Den beskrives ofte som frihetsberøvende. Det man ikke vet, er at Frankrike har flest antall jøder utenfor Israel, og fem millioner muslimer. I skolene blir barnet satt til side. Loven er rettet mot barnet. De må slutte å slåss. Loven gjelder bare for skolene. Muslimske kvinner med utdannelse ba oss om den.

Dømmer ikke.

- Hva synes du om at Norge fremdeles har statskirke?- Frankrike hadde samme regime fra 1801 til 1905, og også Tyrkia. Jeg vil ikke dømme det. Dette spørsmålet gjelder ikke det viktigste, om lovenes opprinnelse. Der er også Norge verdslig.Tirsdag denne uken karakteriserte EU-kommisjonens president José Manuel Barroso Frankrike som "innbilt syk".- Det er riktig. Frankrike er et land med store rikdommer, men politisk står det dårlig til. Det trenger fornyelse, sier Ferry.