Det knitrer under støvlene. En hymne fra et sted i Kaukasus skjærer varmt gjennom vinterkvelden. Skuespillerne danser rundt oss og driver oss inn i skallet av Malmklang - Kirkenes-teateret som brant ned i fjor. I de rå kulissene får vi et fyrverkeri av en forestilling om kjærlighet, om grenser og brobygging, basert på "Snow" av Orhan Pamuk. Åtte skuespillere på ni språk fra samisk, norsk og russisk, via finsk til tyrkisk og kurdisk. Selv ikke skuespillerne forstår hva den andre sier. Det spiller ingen rolle, handlingen når oss i hjertet. Etterpå kastes vi alle ut i dans til russisk musikk ute i snøen, i skjæret fra fakler og bål.

Workshop.

"Snow" er et resultat av drøyt to ukers workshop under ledelse av Bente S. Andersen, som til daglig leder Samovarteateret. Niels A. W. Jensens lyssetting er vanvittig. Forestillingen er én av mange kulturelle hendelser i festivalen "Barents Spektakel" denne uken. Her er ungdomskonsert med band fra øst og vest. Torghandel. Visesang fra Murmansk, konferanser om nord, ildskulpturer laget av russiske og norske ungdommer. Filmverksted. Alt sydd sammen av Pikene på Broen - en organisasjon med kvinner som det siste tiåret har stått for utallige kunst- og kulturarrangementer på kryss og tvers av grensene i nord.Nå forsøker konfliktområder i Kaukasus å bruke Barents-samarbeidet som modell. Også de vil bruke folk-til-folk-samarbeid for å få til dét politikere ikke fikser.

Skepsis.

Da jernteppet falt, økte kontakten over grensene sør for Barentshavet dramatisk. Politikerne snakket om en ny tid. Men alt var ikke like lett. - Det var mye negativ oppmerksomhet rundt russerne. Mafia og prostitusjon. Vi var en gjeng kvinner som mente det ikke holdt å styrke toll og politi. Med genuin interesse for samtidskunst ville vi lage en møteplass basert på kunst og kultur, sier Inger Blix Kvammen.Barentssekretariatet har bidratt med økonomisk støtte i mange år. Bit for bit er tillit bygget mellom to verdener som for bare 15 år siden knapt visste at naboen fantes på den andre siden av en stengt grense.

Et godt sted å bo.

Den stadig økende kontakten østover, tusener av russere som handler, sjøfolkene og torvkonene har bidratt til å hindre at Kirkenes ble en døende by etter at A/S Sør Varanger stengte dørene. - Vi har brukt kulturen til å gjøre Kirkenes til et godt sted å bo. Vi ville blande kulturene, ikke bare mellom Norge og Russland, men mellom hele Barentsregionen, sier Blix Kvammen. Nå står kunstnere fra mange land i kø for å være noen måneder i Kirkenes, få være med på noen av workshoppene som stadig ruller.

Folk til folk.

- Vi er blitt så mye rikere, sier Bente S. Andersen, som tok initiativet til Pikene på Broen i 1996. - Det grenseoverskridende samarbeidet er med på å gjøre regionen så unik. Politikerne sier så mange fine ord om økonomisk samarbeid, om oljesamarbeid. Men for å få til dét må menneskene kjenne hverandre. Det har kulturkontakten og sportsutvekslingen bidratt til, sier hun, men vet at mange barrièrer fortsatt finnes. For eksempel at norske myndigheter forlanger 300 kroner fra russere som vil besøke oss. Det er mye for en ung musiker fra Murmansk eller student fra Arkhangelsk.

Grenseland.

Det å bo i grenseland, i det kulturelle og geografiske og religiøse krysningspunktet, skaper historier og dramatikk til kunst og teater. - Den ekte og likeverdige kontakten mellom folkene er helt spesiell for Kirkenes. Det er rundt 70 folkeslag i kommunen. Konfliktene er få nå, sier Inger Blix Kvammen.Og allerede, lenge før prosessen er i havn, har Barentsmodellen blitt eksportartikkel. Helt til Kaukasus. Naif Alibeyoglu er ordfører i Kars, en tyrkisk by på grensen til Armenia. Han har for andre gang vært i Kirkenes for å lære. Der regjeringene i Tyrkia og Armenia og andre naboland som Aserbadjan og Iran ikke snakker sammen, vil han bygge en kulturbro mellom regionene på hver side av grensen. - Jeg vil bruke modellen herfra til å bygge en fredelig bro i Kaukasus. Jeg håper å få deltagere fra Norge til vår neste kulturfestival, sier han. I går kveld brant ildskulpturene ved Førstevann utenfor sentrum. Kirkenesungdom og unge fra Kola tente på resultatet av noen dagers samarbeid under veiledning fra en professor fra finsk Lappland. 25 minus er ikke alltid så kaldt.