Forbudet mot å avbilde Muhammed stammer helt fra islams begynnelse. Oddbjørn Leirvik, førsteamanuensis ved Teologisk fakultet i Oslo, sier at billedforbudet er et uttrykk for den situasjonen som rådet da islam oppsto på 600-tallet.- Islam oppsto i protest mot den polyteistiske kulturen (religion med flere guder red. anm.), der det florerte med avbildninger av alle slags guddommer. Det var viktig å markere sterkest mulig avstand til flerguderi og det var stor skepsis til å avbilde profeter. Kristendommens utgangspunkt var forskjellig fra islam, sier Leirvik.- Kristendommen ble ikke til som et oppbrudd fra en religion med flere guder, men gikk ut fra jødedommen der det i utgangspunktet var et billedforbud. Senere har kristendommen etterhvert aksept for at man kan avbilde Kristus. Det har sammenheng med grunnstrukturen i kristendommen der det guddommelige kan ha en menneskelig skikkelse. Den tanken har ikke islam.

Iranske bilder.

Men det finnes altså bilder av Muhammed også i muslimske land, særlig i Iran. Landet er dominert av shia-muslimer, som ikke praktiserer billedforbudet på samme måte som sunniene. Disse bildene er respektfulle og vakre. På noen av dem har profeten ansikt, på andre kan det være dekket av et slør. Det er slike bilder som er gjengitt i noen norske skolebøker i religion, uten at det av den grunn har vakt protester. Gyldendal, som har brukt disse bildene i sine skolebøker, har nå uttalt at de vil bli tatt ut i senere utgaver.- I den situasjonen som er oppstått vil enhver publisering av slike bilder kunne få uoversiktlige konsekvenser. Situasjonen kaller på tilbakeholdenhet for eksempel i lærebøker. Samtidig må religionsundervisningen ta høyde for det faktiske mangfoldet i islam, der det finnes bilder av Muhammed både med og uten ansiktstrekk, sier Leirvik.

Rik kultur.

Fraværet av figurative bilder har ikke gjort islamsk kultur fattig. Arkitektur, kunsthåndverk og kalligrafi står sentralt. Mye av det gamle er ødelagt, men fremdeles finnes eksempler på rik ornamentikk og utsøkt utsmykkede moskeer og palasser.Det finnes ikke et klart billedforbud i Koranen, det er basert på tolkninger av islams hellige skrifter, skriver forskeren Ingvild Flaskerud i en artikkel i Tidsskrift for religion og kultur fra 2002. Det er særlig koranvers som omtaler Gud som skaper og advarer mot avgudsdyrkelse som trekkes frem.

Ødela Buddha-statuene.

Da Taliban-lederen mullah Muhammed Omar i 2001 krevde at alle statuer og bilder i Afghanistan som forestiller mennesker, måtte tilintetgjøres, var det nettopp Koranen som ble brukt som begrunnelse, skriver Flaskerud. Da det Taliban-ledede regimet 26. februar 2001 kunngjorde at Buddha- statuene i Bamiyan-dalen ca. 150 kilometer vest for Kabul skulle ødelegges, ble dette møtt med internasjonale protester, også fra muslimske land som Iran (shia-dominert), Pakistan og Egypt (sunni-dominert). Likevel ble en ca. 2000 år gammel Buddha-statue ødelagt i mars 2001, og gjenstander i Afghanistans museer ble skadet eller ødelagt. Sunnier og shiaer er enige om at man ikke kan avbilde Gud, ikke lage skulpturer eller bilder som oppfattes som guder og ikke tilbe skulpturer eller bilder. Imidlertid behøver ikke alle skulpturer og bilder bli gjenstand for tilbedelse, en holdning som ligger bak muslimske protester mot Talibans bildefiendtlighet, skriver Flaskerud.

Norsk billedsamling.

Førsteamanuensis Richard Johan Natvig ved Universitetet i Bergen er ved siden av Ingvild Flaskerud en av de få norske som har forsket på billedbruk i islam. Natvig sier i et intervju med NTB at det ikke finnes noe historisk bilde av Muhammed. - I fortellingene om ham finner vi omtale av hvordan han har sett ut, der finner vi beskrivelser av hår og skjegg og kroppsbygning, sier Natvig.Han har samlet en rekke bilder av profeten, bilder fra forskjellige muslimske land. De fleste fremstiller ham som en mann i 30-50-årsalderen, med skjegg og et verdig uttrykk. - Muhammed fremstilles gjerne gjennom symboler som lys, ild eller ved et bilde av hans gravkammer. På enkelte bilder er det ild foran ansiktet hans, på andre bilder er ikke ansiktet vist, sier Natvig. De siste årene har Natvig arbeidet med et prosjekt om religiøse bilder. En del bilder er lagt ut og analysert på et nettsted som brukes i undervisningen. Da uroen omkring karikaturene av Muhammed var på det verste, fjernet Universitetet i Bergen siden, men kom kort etter på bedre tanker. Nettsiden er en del av et prosjekt der religiøse bilder med tilknytning til islam presenteres, og den har ligget ute i flere år.