Kulturlivets rike onkel

Scenen er et vanlig halvslitt blassblått klasserom i Oslo og tidspunktet er forrige onsdag formiddag. Noen stoler er stilt opp rundt en skjerm i et hjørne. En håndfull journalister og noen fotografer har innfunnet seg. Fritt Ord har innkalt til pressekonferanse. Men hvorfor her - i gamle Oslo Lærerskole? lurer journalistene på. Og hvorfor stiller styreleder Francis Sejersted og direktør Erik Rudeng med medbragt arkitekt på laget? Francis Sejersted kremter og tar ordet. Den tidligere professoren, leder av Nobelkomiteen, Ytringsfrihetskomiteen med mer, trenger ikke mikrofon i den lille forsamlingen.- Dette er vårt største og dristigste prosjekt hittil, sier Sejersted blant annet, og overlater ordet til Rudeng som presenterer prosjektet: Et nytt litteraturhus midt i Oslo, et stort og nyinnredet hus med en masse utadrettede aktiviteter. 100 millioner, minst, skal Fritt Ord bruke på dette, snakker blant annet Rudeng om, og så kommer programerklæringen for stiftelsen han har vært daglig leder for siden 2001.- Vanligvis tar det ti år å sette i gang større ting på kulturområdet. Men vi trenger ikke søke myndighetene om finansiering, vi behøver ikke gå nye runder med stortingsbehandling. Vi slipper problemer som at bystyret ikke vil være med, eller at de som tok inititativet ikke blir med, og at ting ikke blir som man hadde tenkt seg.

Til himmels fra 1995.

Det var i 1974 at de to fremsynte Narvesen-direktørene Jens Henrik Nordlie og Finn Skedsmo og den gamle Milorg-sjefen Jens Chr. Hauge stiftet Fritt Ord. Med krigen i friskt minne ville de sikre et fond for fremme av ytringsfriheten i lille Norge. Narvesen-aksjer ble stilt til disposisjon. Fritt Ords pris ble opprettet og en del priser og stipendier ble drysset gavmildt ut til den gode sak. Men først etter tyve år ble det fart i sakene. I 1995 kom Erik Rudeng inn i styret. Den aktive direktøren på Norsk Folkemuseum hadde god forståelse for hva en stiftelse kunne bety. Hadde han ikke selv kanskje i mange sammenhenger samlet inn penger. Allerede da han var i Universitetsforlaget skaffet han midler til den storslagne utstillingen "Reisen til Amerika" på Høvikodden, en utstilling som senere gikk verden rundt .Da han var sjef på Folkemuseet fra 1990, ble blant annet en hel leiegård reist ute på Bygdøy. Det var OBOS som bladde opp den gangen, og vårt nasjonale folkemuseum fikk et eksempel på hvordan vanlige folk bodde i byene i gamle dager.- Jeg vil ikke si det, sier Erik Rudeng. Vi sitter på direktørkontoret i villaen i Uranienborgveien. En staselig tomannsbolig fra den gang borgerskapet hadde mer penger å rutte med enn i dag. Huset der administrasjonen på seks mennesker sitter, er bare ett av de mange håndfaste bevis på Fritt Ords fremgang. Ser han ut av vinduet til venstre, ser han bort på det som skal bli Fritt Ords litteraturhus, ser han til høyre, ser han rett over på Slottet. Men han vil ikke ta æren for at Fritt Ord har hatt så eventyrlig vekst fra han kom inn i styret i 1995. - Georg Fredrik Rieber-Mohn hadde sittet der lenge. Men jeg var i hvert fall med. Og jeg har tilhørt dem som mente at den gamle forbindelsen til Narvesen ikke var nødvendig. Selv mente jeg det var på tide at Norge fikk en større stiftelse, sier Rudeng.

En norsk Nobel.

Og det er nettopp salget av Narvesen-aksjene som har gjort at Fritt Ord har økt formuen så helt eventyrlig, og til de grader er blitt en maktfaktor i norsk kulturliv. Fra en formue i 1995 på 42 millioner, er formuen i dag på 2,3 milliarder. Til sammenligning var Nobelfondet ved årsskiftet i fjor på 3 milliarder svenske kroner. Alfred Nobels formue var i 1900 en av Europas største, på 31,5 millioner. Røft sagt har Fritt Ord brukt ti år på det Nobelstiftelsen har brukt hundre år på.- Hva vil det si å drive en forsvarlig kapitalforvaltning? Sier Rudeng her på sitt romslige kontor. - Er det å ha alle pengene i banken? Det er også å sikre en rimelig andel av utviklingen ellers i kapitalmarkedet. Jeg tror vi har ført en annen politikk enn en del andre stiftelser at vi har investert bredere, også i aksjer. Det lar seg ikke nekte at vi har hatt noen gode år.

Tett på Børsen.

I festskriftet til styreformann Francis Sejersted som nettopp fylte 70, gir Rudeng ham en stor del av æren for at ting går så bra i Fritt Ord. De to akademikerne følger aksjekursene med lupe og har altså absolutt sin del av æren for at fondet peker rett i skyene, avslører Francis Sejersted.- Det er ingen overdrivelse å si at vi følger med på dette selv. Erik er veldig tett på Børsen. Er det større transaksjoner, trekkes jeg inn. Vi har etter hvert fått en liten gruppe meglere som skjønner våre ønskemål og som vi snakker greit med. . .70 millioner kroner delte Fritt Ord ut i fjor. Hva bruker de pengene på? Vern om ytringsfriheten, det frie ord og ytringsfrihet i andre land, er stikkord i stiftelsens formålsparagraf. Hundretalls bokprosjekter, møtearrangementer og tidsskrifter har fått støtte. Fritt Ord gir også penger til debattskapende film- og TV-programmer. Er så Erik Rudeng en slags kulturminister i lite format, en Trond Giske som drysser ut penger til vakre formål?- Nei, jeg tror ikke man kan sammenligne dette.

Vil være krydder.

Erik Rudeng, seksti år i forrige måned, rødmer som en 14-åring. Vil ikke holdes frem som en kulturminister. Rudeng vil heller være et kulturlivets krydder.- Som supplement er Fritt Ord viktige. I kulturlivet brukes mesteparten av pengene på lønnsbudsjetter. Selv med budsjetter på flere hundre millioner vil støtte utenfra representere en frihet. Det kan dreie seg om igangsettelse av et prosjekt eller å få de siste kronene til å ferdigfinansiere en film. Mens Sparebankenstiftelsen DnB Nor er større enn Fritt Ord, er Fritt Ord alene om å gi penger bare til kulturlivet. På spørsmål om hva som er det viktigste stiftelsen har oppnådd, har Rudeng tre svar.- Jeg tror vi har bidratt til større interesse for almennyttige stiftelser gjennom den offentlige aktiviteten. Av enkeltprosjekter er det de ti millionene som gjorde det mulig å få ut en ny utgave av Store Norske Leksikon. Jeg vil også peke på at vi gir nokså mye støtte til dokumentarfilm. Det har vært et smertensbarn i Norge.

Riper i den frie lakken?

- Norsk biografisk leksikon er et makkverk som dessverre blir stående i over 50 år. Det var kritikeren Espen Søbyes dom i tidsskriftet Samtiden. "Makkverket" ble støttet med 29 millioner av Fritt Ord, en støtte Søbye antyder ble gitt for å støtte Kunnskapsforlaget, som eies av forlagskjempene Aschehoug og Gyldendal. Fra før hadde jo også Fritt Ord også støttet Kunnskapsforlagets Store Norske Leksikon med ti millioner. Rudeng har gitt ut to av sine bøker på Aschehoug, og satt både i styret i Aschehoug og i Fritt Ord da støtten til Store Norske ble vedtatt og måtte ta kritikk for det, selv om han ikke deltok i saksbehandlingen. Rudeng trakk seg fra Aschehoug-styret etter dette og betegner saken som en stor belastning. Da Fritt Ord gikk inn med millionstøtte over flere år for å redde Morgenbladet, ble det også protester, blant annet fra konkurrenten Klassekampen. Fritt Ord har også gjort en større investering på 90 millioner i A-pressen, en av de store norske kommersielle medieaktørene. - Våre medieengasjementer er alle sprunget ut av situasjoner hvor vi uttrykkelig ble bedt om å gå inn. For eksempel når det gjelder Morgenbladet, ba styret oss innstendig om å redde avisen. Når det gjelder A-pressen, bidro vi til å stabilisere eiersituasjonen for en rekke lokalaviser. Dessuten mente vi at det på sikt kunne være en god investering, sier Erik Rudeng.

- Bedre enn sponsing.

Stiftelser har ingen stor tradisjon i annerledeslandet Norge. Sverige har en rekke store stiftelser som Nobelstiftelsen og Wallenbergstiftelsen, og Danmark har for eksempel Carlsbergfondet. I Fritt Ord ser de på seg selv som foregangsfolk og håper andre vil komme etter. Rudeng og Sejersted var aktive pådrivere da Norge fikk ny lov om stiftelser i 2001. Loven førte til opprettelsen av Lotteri- og stiftelsestilsynet i Førde som trådte i funksjon i fjor. De var også aktivt med på å få i gang Stiftelsesforeningen, som blant annet vil få frem offentlig statistikk. Det finnes for eksempel ikke en samlet oversikt over norske stiftelser og deres aktiviteter.Kommer snart størrelser som Røkke, Hagen eller Fredriksen på banen med et nytt stort fond? Det håper i hvert fall parhestene Rudeng og Sejersted. - I vår tid med så mye private penger er stiftelser bedre enn sponsing. Støtten blir institusjonalisert på en bedre måte. Kulturstøtte i Norge kan sammenlignes med det gamle Sovjet. Det er bare staten som støtter, sier Francis Sejersted.