- Jeg har alltid sett verdenskulturen som et kjempestort veggteppe som er vevet med alle mulige farger. Hvis én etter én av trådene begynner å falme, er det ikke lenger et fargerikt teppe, men et ensformig, grått. Det flotte og kunstneriske forsvinner, sier Vigdís Finnbogadóttir. Islands tidligere president har arbeidet for UNESCO siden hun gikk av i 1996. Hun er glad for at FNs kulturorganisasjon nylig vedtok en konvensjon for å fremme kulturelt mangfold og demme opp for den amerikanske kultureksporten.Finnbogadóttir har ikke noe imot amerikansk kultur, men hun er kritisk til at de bare eksporterer det hun ser som den dårligste delen. - "Kultur kommer til uttrykk i menneskets streben etter å yte sitt beste," sa den islandske filosofen Thorstein Gylfason. Amerikansk filmeksport faller utenfor den definisjonen. Den har for dårlig innhold, for dårlige skuespillere og de lærer bort dårlige vaner. Amerikansk film har spredt hurtigtalen som kommunikasjonsform. Jeg forstår aldri når de tenker.

Usynlig arv.

Den amerikanske hurtigtalen ser altså ut til å være det eneste av verdens språk som Finnbogadóttir ikke finner bevaringsverdig. - Vi har vært så opptatt av bio-mangfold, men først nylig har vi begynt å innse at verdens språklige mangfold er like viktig. Språkene er del av den usynlig verdensarven, og oversees lett, men språkene bevarer all viten i verden.- Norsk språkråds direktør Sylfest Lomheim har uttalt at norsk vil være borte om 100 år. Nå er han mer optimistisk, men tror du norsk er et truet språk?- Når norsk ligger på dødsleiet, kommer vi islendinger straks og hjelper dere, ler Finnbogadóttir. - Av verdens 6000 talte språk er det de uten skriftspråk som er mest truet. Akkurat nå sitter det en mann i Himalaya og skriver ned ett av Nepals mange små talespråk. Slik tar han også vare på all overlevelseskunnskapen som det språket rommer.

Kvinners fattigdom.

Hva så med det menneskeligemangfoldet? Finnbogadóttir har ikke glemt kvinners likhetskamp som førte henne til presidentembetet i 1980. Kvinnelige statsoverhoder er blitt vanligere siden da, men har kvinner flest det bedre?- Det går i så fall svært, svært langsomt. Kvinners fattigdom skjærer en i øynene, sier Finnbogadóttir. - Kvinner undervurderes fortsatt over hele verden. Ingen ville vel overse en gullgruve hvis den lå her ved festplassen i Bergen? Kvinnene er verdens gullgruve.- Ville det hjelpe med et nytt FNs kvinneår?- Nå holder de ulike "år" hvert år og vi legger ikke like godt merke til hva FN gjør. Men en konferanse med verdens mektigste og mest berømte menn ville kunne gjøre en forskjell. Hvis de satte seg ned og drøftet kvinnenes situasjon i verden, ville folk forstå at det er et alvorlig og viktig spørsmål, sier hun som har fått virkeliggjort visjoner før.- Bare de som kan se det usynlige, kan gjøre det umulige, sier Vigdís.

Vil samle verdens språk på Island

Hvis norsk lå på dødsleiet, ville islendingene straks komme oss til unnsetning. Det lover Vigdís Finnbogadóttir, som mener Island er det beste stedet verdens språk kan overleve. Et opplevelsessenter der vi kan lytte til alle språk som noen gang er snakket. Et forskningssenter og en samling der alle verdens språk er dokumentert.

Språkvisjon.

Slik er iallfall visjonen for Vigdís Finnbogadóttirs World Language Centre, men ennå er det langt frem til en eventuell virkeliggjøring. Denne uken er hun i Norge for å lansere drømmen og samle støtte.I dag foreleser hun ved Universitetet i Bergen. I morgen står Oslo for tur med forelesningen "Språkene er nøkkelen til verden". Begge inngår i Nordiske språk- og litteraturdager og arrangeres i samarbeid med senteret (Vigdís Finnbogadóttir Institutt for fremmede språk) som siden FNs språkår i 2001, har båret hennes navn. Arrangementet avsluttes torsdag på Lysebu i Oslo med åpent seminar om norrøn kultur som inspirasjonskilde for dagens forfattere.

Språkambassadør.

Finnbogadóttir har i en årrekke reist verden rundt som UNESCOs eneste ambassadør for truede språk. Hun har arbeidet diplomatisk med det politiske sprengstoffet som språklige rettigheter er mange steder i verden. Forelesningene i Norge skal omhandle UNESCO-arbeidet, ikke minst dokumentasjonsprosjektet "Voices of the World" som vil danne grunnlaget for språkmuseet.- Det betydde mye for verdens kvinner da Vigdís ble valgt til president. Det vil også bety mye om vi gjennom "World Language Centre" kan løfte frem den innsatsen hun har gjort for verdens språk, sier Audur Hauksdóttir som leder det videre arbeidet for å gjøre visjonen om til virkelighet.