Komponisten og sangeren fra Nesodden hadde aldri forestilt seg at det som begynte som en skoleoppgave på Musikkonservatoriet i Trondheim i 2004, skulle føre ham så mye og så langt ut i verden. Den siste tiden har Thomas Stanghelle fartet mellom Kina, Europa og USA. Alt på grunn av operamusikalen basert på livet til to personligheter: kinesiske Mark Wang og norske Ketil Moe. I oktober gjorde forestillingen suksess i Folkets store sal i Beijing, det har gitt ringvirkninger:

Helter.

I september blir det forestilling under en kulturfest i Ohio i USA, med arrangementer i forkant i New York. To måneder senere er det klart for forestilling i Residence Palace i Brussel, i forbindelse med oppstart av en europeisk cystisk fibrose-organisasjon. EU-politikere er blant dem som inviteres til å bli kjent med den spesielle historien om Mark Wang som ble lam etter en flystyrt i Kina, kom til Norge og møtte cystisk fibrose-rammede Ketil Moe. På tross av sine handicap klarte musikalens to helter å inspirere millioner av mennesker. Ketil Moe døde i 1999, 32 år gammel.Thomas Stanghelle har skrevet all musikk og tekst, han spiller også den ene hovedrollen, Mark. Sterke støttespillere har bidratt til at prosjektet realiseres på flere kontinenter. Det skyldes budskapet, mener musikeren og sangeren. - Budskapet om at det umulige er mulig, og at funksjonshemning ikke er i veien for fri utfoldelse. At stigmaene rundt er et større hinder enn selve funksjonshemningen.

Audition.

I Brussel og i Ohio spilles forestillingen med henholdsvis belgiske og amerikanske operasangere, og man skal nå i gang med audition. Stanghelle er svært spent på hvem som skal spille den andre hovedrollen, Ketil Moe. Tre roller har fast norsk besetning: Thomas Stanghelle som Mark, hans mor Turid Stanghelle som Mark Wangs mor, mens Finn Bendixen, Ketil Moes syngende fysioterapeut, spiller seg selv. Og i 2008 blir det ny tur til Beijing, invitert av det kinesiske handikapforbundet i forbindelse med Paralympics-OL. - Men forestillingen har vært lite spilt i Norge?- Jeg håper å få sjansen til å oppføre den også her. Selv om historien har internasjonale aspekter, er den også lokal. Den tar utgangspunkt i to enkeltpersoners skjebner, men de er bare symboler. Dette kan hvem som helst kjenne seg igjen i. Alle møter vi utfordringer og barrièrer - funksjonshemmet eller ikke.