- Jeg kan stille opp til cat fight om en av lederne til Kristine (Moody, red anm.) i Memo. Hun høres til tider ut som Hitler på 30-tallet, sa Ny Tid-redaktør Martine Aurdal. Sitatet er hentet fra en uhøytidelig intervjuspalte i Natt&Dag, og Aurdal har senere kalt utsagnet "en drøy spissformulering". Men likevel, når en nå har fått samlet Aurdal og Kristine Moody rundt samme bord (De to i kor, til hverandre: Hei! Så hyggelig å hilse på deg!), virker Hitler som et naturlig utgangspunkt.

Personfokus.

- Det sitatet er vel først og fremst et resultat av at to journalister roper "Kom igjen! Å, kom igjen nå!", for å lokke meg utpå. Men det som uansett er sant, er at jeg er uenig i veldig mye av det Moody skriver. Spesielt måten hun fremhever "vestlige verdier" på og deler inn i "Østen" og "Vesten", "oss" og "dem" og slikt. Moody har sagt at hun ikke er interessert i å være opprørt på grunn av et utsagn hun ikke kan ta alvorlig. Men hva synes hun generelt om personfokuseringen rundt de to redaktørene?- I utgangspunktet er jeg uinteressert i det. Jeg ser meg selv som en fremmed fugl i Akersgata - jeg har en helt annen akademisk og journalistisk bakgrunn enn for eksempel Martine. Vent litt. "Aurdal", vil jeg heller si. Jeg har en helt annen bakgrunn enn Aurdal og mange andre i Avis-Norge. Ikke kan jeg navnet på halvparten av den norske intelligentsiaen, og jeg tenker heller ikke særlig taktisk.Apropos personfokus: Morgenbladet har denne uken en kommentar som etterlyser en klargjøring av hva Aurdal mener om feminisme. Hovedpersonen selv mener slike utspill kan være fruktbart. - Jeg benytter selv teknikken i ulike debatter, og tror det tydeliggjør problemstillinger. Men jeg vet ikke om jeg likte Bendik Wolds kommentar i Morgenbladet i dag. Faktisk tenkte jeg på det nå i formiddag: Vi må få i gang en sommerdebatt som ikke handler om meg, Moody eller Wold!

Skuffet over leserne.

- Hvis dere skulle vært redaktør for den andres magasin for en utgivelse, hva ville dere gjort annerledes?- Å, du det skulle vi vel nesten gjort en gang? Om ikke annet så for markedsføringen, ler Moody. - He-he. Jo. Nå må jeg være litt forsiktig med hva jeg sier, skjønner jeg. Men jeg er egentlig veldig glad for at vi er såpass forskjellige. Jeg tror det er bra å ha to tydelige alternativer. - Har dere et bilde av hvem leseren deres er, politisk sett?- Vi vil ikke definere leserne ut fra politisk ståsted. Vi tenker heller politisk engasjement - og derfor er det skuffende når leserundersøkelsene viser at leserne våre er menn med høy utdannelse og høy inntekt. Det er en interessant lesergruppe, for all del, men det er stort sett folk i posisjon som leser Memo. Og det er ikke helt det vi hadde håpet på, sier Moody, som i likhet med sin kollega i Ny Tid har vært sparsom med å oppgi salgstall. De to har tydeligvis mange av de samme utfordringene. De snakker engasjert om vanskeligheten med å lage forsider som både skal være nyhet og magasin. Begge synes det er vanskelig å nå ut over den vanlige lesergruppen, både geografisk og sosialt. De er begge blitt oppringt av radiojournalister i dag, og bedt om å stille til debatt. Det passet ikke i dag. Men:- Kan vi ikke prøve å få det til en gang i neste uke? - Jo, kan vi ikke det? Det hadde vært hyggelig.