• Side om side med en sterk lovlydighet har Norge greid å bevare en individuell anarkisme, mener Hans Magnus Enzensberger. Han er ikke enig i at rikdommen har gjort landet mer egoistisk - "bare enda mer velmenende".

    FOTO: KATRINE NORDLI

En "norgesvenn" refser sitt land

- Tysk Israel-debatt er mye mer tilbakeholden enn den norske. Den politiske venstresidens støtte til Hizballah finnes ikke i Tyskland eller noen andre europeiske land, sier Hans Magnus Enzensberger, en av Europas fremste intellektuelle.

Siden nordmenn liker å bli observert utenfra, gjerne pisket og refset, i alle fall av venner, har den tyske forfatteren Hans Magnus Enzensberger forlengst fått den noe tvilsomme merkelappen "norgesvenn". Han bodde her fra 1956 til 1964, og boken "Norsk utakt" fra 1984 ble en bestselger og blir fortsatt sitert. Nesten hver sommer i 30 år har han tilbrakt på en gård i Valdres. Slik har han et noe bedre faktagrunnlag enn "norgesvenner" flest for å tilfredsstille nordmenns begjær etter å bli veid og vurdert.

Om debatter.

I sommer er Enzensberger bokaktuell i Norge igjen, denne gang med en pamflett om global utakt: Utfordringene fra politisk islam og dens ytterliggående uttrykksform, terrorismen. Den norske oversettelsen av "Skrekkens menn. Om den radikale taper" er første utenlandske versjon av hans siste bok.Aftenposten møtte ham på Karl Johan til en samtale om islamisme, Midtøsten-debatt og dagens norske takt eller utakt.- Ville en debatt som den vi nå opplever rundt Jostein Gaarders kronikk vært mulig i Tyskland i dag?- Nei. Tysk Israel-debatt er mye mer tilbakeholden enn den norske. I lys av Tysklands historie blir enhver diskusjon som handler om den jødiske staten, meget komplisert. Gaarders første kronikk ville bare kunne trykkes i en høyreradikal småavis. Det er uten tvil en tabuisert debatt. Det 20. århundre tok livet av de fleste tabuer, det er få tilbake. Men ikke alle tabuer bør avlives; noen av dem er sunne.- Og dette Israel-debattabuet står mye svakere i Norge?- Ja, situasjonen er slående annerledes her i landet. Den politiske venstresidens støtte til Hizballah finnes ikke i Tyskland eller noen andre europeiske land.

Om norsk naivitet.

- Kanskje er det den norske naiviteten og det nasjonale selvbildet som tillater slikt: Fredsprisen, innsatsen som "humanitær stormakt", Gro Harlem Brundtlands erklæring om at det er typisk norsk å være god. Samtidig er Norge en betydelig våpeneksportør. Og store deler av oljeformuen må eksporteres og investeres i utlandet - ikke alltid i etisk høyverdige selskaper - for å unngå "overoppheting" av økonomien.Likevel er norsk rikdom så ufattelig at man kan bygge tunneler og broer til småsamfunn med 30 mennesker. Ingen andre land har råd til slikt. Samtidig som bilene som skal kjøre over milliardbroene og gjennom de rådyre tunnelene i Norge fortsatt avgiftsbelegges som "luksusforbruk". En underlig logikk.- Er Norge blitt et egoistisk og selvtilstrekkelig land?- Nei. Bare enda mer velmenende.- Ser du fortsatt den formyndermentalitet i det norske samfunn som du skrev om i "Norsk utakt"?- Vel, samtidig med en sterk lovlydighet har Norge greid å bevare en individuell anarkisme. Den balansen har røtter i dansketidens underkastelse for fremmede myndigheter.

Om Frp.

- Du intervjuet den unge Frp-formann Carl I. Hagen allerede tidlig i 80-årene på et støvete, bortgjemt kontor på Stortinget?- Det er rart å observere hvordan det har gått med Fremskrittspartiet. Populistiske partier som hans er den pris demokratiet betaler for de feil andre partier gjør. I Belgia, Danmark og Tyskland har det samme skjedd: De etablerte partiene har nektet å se fakta i øynene. I mitt land har det lenge vært uakseptabelt å skrive at en tyrker har begått en kriminell handling, selv om statistikkene har vist at tyrkiske menn er sterkt overrepresentert blant lovbrytere.Vi har idyllisert det multikulturelle samfunn i harmoniens navn. En slik fortrengning av ubehagelige fakta skaper bare verre konflikter når fakta først kommer for en dag. Populistiske partier som Frp har samtidig, overalt i Europa, temmet og demmet opp for nynazisme ved å moderere ytterliggående krefter. Hver gang 30 nynazister demonstrerer i Bayern i dag, kommer det 300 motdemonstranter.- Men hadde du trodd at Frp 20 år etter ditt møte skulle være Norges største parti og Carl I. Hagen nasjonalforsamlingens visepresident?- Hø-hø. Jeg så kanskje en smule av hans potensial, litt av hans talent: Hans skruppelløse og taktiske evne til å tilpasse seg. Det er jo kjennetegnet på en vellykket populist.

Om islamisme.

- Din bok "Skrekkens menn" har fått en svært kritisk mottagelse i Tyskland, delvis også i Norge. Du beskyldes for å demonisere den arabiske verden, ikke skille mellom islam og politisk islamisme og dessuten å behandle islamisme som ett fenomen?- Jeg er ingen forsker, jeg er forfatter, jeg har skrevet et essay. Essay betyr "forsøk". Jeg har villet utprøve tanker som få har tenkt: Hva er det som klikker i hodene på de unge menn som blir voldelige islamister? Nesten alle forklaringer har vært strukturelle, dvs. politiske, sosiale og økonomiske. Jeg har gransket de psykologiske faktorer som skaper "den radikale taper": Høyt utdannede, fanatisk religiøse unge menn gir verden rundt dem all skyld for sine nederlag, og hevner seg ved å prøve å bli herre over andres liv og egen død. Jo, jeg generaliserer tidvis. Men islamister er ikke muslimer, de er ekstremister som har kapret islam for sine egne politiske formål.- Var striden om Muhammed-karikaturene en kulturkonflikt?- I høy grad. En strid mellom reaksjonære religiøse og moderne vestlige verdier. Jeg har vært opptatt av temaet siden fatwaen mot Salman Rushdie. Kampanjen mot ham var et første tegn på hva vi har opplevd siden 11. september 2001. Ingen har brakt større skade over islam enn islamistene med sin hellige krig. De skapte den internasjonale skandalen om karikaturtegningene i vinter. Paradoksalt nok er de fleste av islamistenes ofre vanlige muslimer. Selv ville jeg likevel ikke ha publisert Muhammed-tegningene. De var av svak kvalitet, uttrykk for dårlig smak.- I Muhammed-striden så man at religion skaper nye tabuer i det offentlige rom, en sone av urørlighet og motstand mot å konfrontere problemer med religiøst opphav?- Ja. Men islamister mangler ethvert begrep om gjensidighet. Hvis man vil bygge en kristen kirke i Saudi-Arabia, blir man drept. Konfrontasjon er å foretrekke fremfor dialog hvis dialogen ikke er toveis, men brukes til å tildekke konflikter. Da blir dialogen uproduktiv og farlig.- Tror du de voldsomme reaksjonene mot Muhammed-tegningene og Jostein Gaarders kronikk skaper sterkere selvsensur i offentlig religionskritikk?- Det er tenkelig. Men det som skjedde fikk også mange til å våkne. Når det gjelder Norge er det jo ikke bare typisk norsk å være god, men like typisk å være til de grader tolerant og forståelsesfull. Det må likevel trekkes grenser for toleranse.Det er ikke første gang europeiske intellektuelle er tolerante inntil det farlig naive. I det 20. århundre omfavnet mange av dem stalinisme og fascisme. Ideologiene er ikke døde, ikke engang de totalitære. Trøsten er at alle historiens totalitære regimer til slutt er blitt nedkjempet.De har aldri vunnet og kan aldri vinne, sier Hans Magnus Enzensberger.

Les også:

Les også

Siste fra Kultur

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

KJENT TENKER

Hans Magnus Enzensberger (76) har i noen tiår år vært en av Europas fremste tenkere: Forfatter, redaktør, samfunnsdebattant. Her til landser han mest kjent for bestselgerboken "Norsk utakt" fra 1984, med skarpe analyser av et Norge i turbofart på vei inn i oljealderens overflod: "Norge er i dag Europas største folkemuseum, men på samme tid et kjempemessig fremtidslaboratorium". Den norske oversettelsenav "Skrekkens menn. Om den radikale taper" er første utenlandske versjon av hans siste bok.Bori München i Tyskland.

Siste nytt