Mørket faller på i Shakujii-koen, en av Tokyos forsteder. Makoto Yukimura har bare for noen timer siden kommet i gang med dagens økt med tusjpennen. Som mangaka (tegneserietegnere) flest tar han gjerne på seg for mye arbeid, og sliter stort sett alltid med å bli ferdig i tide. I atelieret sitt skal han sitte til kl. 04-05 i morgen tidlig. Da skal nok en side i "Vinland Saga" være formgitt. Historien om vikinggutten "Thorfinn" vil ha kommet nok en side videre. Et sultent publikum venter på arbeidene til de hundrevis av mangaka som akkurat i natt skal sitte bøyd over tegnebordene sine i og rundt Tokyo.

24 serier i Norge.

Mens vanlige, vestlige tegneserier har slitt med å opprettholde sin andel av oppmerksomhetsøkonomien, klarer Japans tegneseriekunstnere å nå frem til vestlig og norsk ungdom på en måte som vår egen mediebransje sliter med å få til. 24 japanske serier utgis nå i Norge. Det er omtrent dobbelt så mye som for et års tid siden. Den første serien dukket opp i 2003. - Den første Pokémon-generasjonen har kommet i tenårene. De er vant til å forholde seg til japanske visuelle uttrykk, som ofte skiller seg markant fra det amerikanske. Pokémon er kanskje ikke det dypeste uttrykket fra Japan, men det har gjort en hel generasjon sugen på en annen fortellerform, på den japanske stilen. Mye anime (japanske tegnefilmer) og manga (japanske tegneserier) retter seg mot alle og er virkelig utfordrende. Japanerne mater ikke publikum med teskje, sånn som amerikanerne gjør, sier tegneserieansvarlig Espen Jørgensen i fanbutikken "Outland" i Oslo. Her har tre lange hyller med mangaserier nå fått den mest dominerende plassen i butikken, og anime breier seg ut i videohyllene.

Donald og golf.

Espen Jørgensen holder på med redigering av en helaftens dokumentar om tegneserienes historie. Manga og anime har en langt større internasjonal vekst enn sine vestlige konkurrenter.- Den japanske estetikken dukker etter hvert opp overalt i ungdommens populærkultur. Amerikanerne har sett at manga selger brutalt godt, og har begynt å lage manga-inspirerte serier. De velger lignende formater, men det er sjelden de lykkes. De har en tendens til å undervurdere publikum, mener Jørgensen. Det er ikke bare i sære subkulturbutikker som Outland japanerne er blitt store i Norge. Nå får du mangaserier på Kiwi og Rema også. Selv Donald Duck, Norges største blad, har trykket manga-inspirerte serier.Men det er ikke lett for en tradisjonelt barn- og tenåringsfokusert norsk tegneseriebransje å fange opp bredden i det japanske tegneseriefenomenet. I Japan finnes manga for politisk interesserte voksne, en av seriene handler om en vinkelner. En av de mest profesjonelle har golf som tema.

Prisbelønt tegner.

Hovedkvarteret til et av Japans største tegneserieforlag, Kodansha, er 24 etasjer høyt. Her møter vi Hiroaki Samura. Mannen bak serien "Blade of the Immortal", som også har vært oversatt til norsk, har ikke akkurat enkle serier for småbarn som mal. Han har vunnet de prestisjetunge prisene Japan Media Arts Festival og Will Eisner Comic Industry Award.Kompleksiteten i mangaserien hans overgår det vi er vant til fra vestlige serier. Blade of the Immortal finner sted i Japan, i Tokugawa-perioden etter 1782. Hovedpersonen Manji er en kriger med et spesielt fortrinn - han er udødelig. Men i motsetning til for amerikanske superhelter er ikke udødeligheten en fordel. - Udødeligheten er en forbannelse for ham. Jeg ønsker å få leseren til å reflektere over det smertefulle i å fortsette å leve. Hva er egentlig meningen med å holde seg i live? sier han via tolken. - Slik er jo livet også. Selv om du er såret, må du fortsette. Gradvis lærer hovedpersonen å se udødeligheten som noe positivt, forteller Samura. Serien er full av temmelig blodig action, men i motsetning til en del andre serieskapere har han valgt å plassere handlingen i en periode preget av langvarig fred.- Jeg synes denne perioden er interessant, fordi den langvarige freden førte til at mange av de profesjonelle samuraiene mistet moralen. Kontrasten mellom fred og samtidig en veldig lav moral er interessant.Forlaget Kodansha er kjent for mangaklassikere som Akira og Mobile Suit Gundam. Kontorlokalene vekkes til live først utover kvelden og er åpne til morgenen kommer. Her videreutvikler redaktørene arbeidene til mangakaene. Tegnerne selv sitter gjerne hjemme og arbeider i ensomhet.

Svart-hvitt.

Manga kommer nesten utelukkende ut i svart/hvitt. Også anime har vært preget av billig produksjon. Anime-studioet Ghibli leverer noen av de mer påkostede og prisbelønte filmene, som kjempesuksessen "Chihiro og heksene".- Anime har alltid hatt færre og billigere animasjoner enn amerikansk tegnefilm, fordi budsjettene ofte er svært lave. For å dekke over den dårlige kvaliteten på bildene, er historiene blitt så avanserte at de kan sjarmere publikum også utenfor Japan, mener Junichi Nishioka ved Ghibli-museet.

Nye ansikter.

Mangaseriene er ikke merkevarer som bygges opp med samme hovedfigur over flere tiår, slik Spiderman eller for den saks skyld Nemi eller Larson er. Hver serie avsluttes etter typisk 25- 40 seriebøker, som gjerne gis ut i et pocketformat. De kommer først ut som føljetonger i billige, tykke magasiner med enkel trykk. Deretter samles de i mer påkostede bøker og utgis på nytt som selvstendige verker. I de store mangabutikkene i Japan er det alltid mulig å få tak i bøker med serier som ikke utgis lenger, eller som allerede er godt i gang i magasinene. Siden episodene bygger på hverandre, krever de at leseren følger med over lang tid. I Norge selges tegneserier i kiosker og dagligvareforretninger, og det skaper problemer for bransjen.- Vår største og egentlig eneste utfordring er å få med nye lesere som kommer til etter at en serie har startet. Det er vanskelig å komme inn hvis du oppdager serien med bok 5. I Norge ligger en tegneserie i butikken i 4- 6 uker. Etterpå er de bare å få i bokhandel eller i nettbutikkene, forteller Roger Grafsrønningen, produktsjef for mangaseriene i Egmont.

Blodfans.

Han får drahjelp i sitt markedsføringsarbeid fra en ganske intens fankultur, som også er under etablering i Norge. Oslo har allerede fått sin første mangakafé, Sub Scene Manga Kafé. I høst arrangerer gjengen rundt nettstedet Japani.no cosplay-convention, der deltagerne kler seg ut som sine favorittfigurer fra manga og anime.Så sterk er fanskaren blitt at en egen bok om hvordan du selv kan tegne manga kommer ut på norsk i høst. En av tegnerne bak det suksessrike bladet Dragon Ball avslører sine triks i norsk oversettelse. Det har ikke Hiroaki Samura mye sansen for. - Jeg synes det er latterlig om norske tegnere begynner å etterligne den japanske stilen. De burde heller respektere sin egen nasjonalitet og fokusere på originalitet. Gode lesere ser alltid etter noe de ikke har sett før, mener han.Hjemmelagde mangaserier er et enormt fenomen i Japan. "Dôjinshi" kalles denne subkulturen. Noen av dem er inspirert av vanlige mangaserier, men mange er helt originale. Skaperne publiserer selv arbeidene sine, og de utveksles blant annet på Tokyos enorme messe Comiket. 350 000 mennesker kommer for å kjøpe og se på serier av hele 35 000 serieskapere. Noen av disse er de samme som ellers utgir vanlige mangaserier, som "Love Hina" av Ken Akamatsu. Den oversettes også til norsk. Disse små, uoffisielle seriene blir gjerne kultobjekter i den grad at fansen (otaku) står i flere dager i kø for å være først inne på området når Comiket åpner.

Studerer japansk.

Virkelig dedikerte fans er selvsagt langt færre i Norge, men de som følger med er til gjengjeld skikkelig hengivne. Som Stian Engebakken. Vi møter 20-åringen på Outland. Han er en av de 60 studentene som nå tar japansk på Blindern. Mange av dem er inspirert av nettopp manga og anime. Stian har ikke tenkt å gi seg etter et år på universitetsnivå. En bachelorgrad i japansk tar tre år. Språket er vanskelig, men han mener studiene likevel går "ganske bra". - Med noe mindre enn tre år klarer man ikke å snakke flytende. Noe annet er det egentlig ingen vits i å satse på.Engebakken er aktiv på japani.no, den norske fankulturens samlingssted.- Hvorfor er du så interessert i dette landet som er så langt unna oss på så mange måter?- De har en annen synsvinkel på så godt som alt.

Jenter også.

I Norge har tegneseriefans tidligere oftest vært gutter. Seriene har actionfylt og gjerne voldelig innhold. Med manga og anime har jentene også meldt seg på. Mange av seriene som oversettes til norsk retter seg spesifikt inn mot yngre jenter. I butikken finner du nå serier som Ranma ½, Love Hina og Kare First Love. I sistnevnte serie møter vi Karin Karino, som valgte å gå på jenteskole fordi det er så vanskelig å forholde seg til gutter. På bussen kommer gutten Aoi Kiriya i "skade for å løfte på skjørtet hennes". Dermed er romantikken i gang. - Tidligere så vi ikke jenter her hos oss. Nå er det blitt mange flere av dem, sier Espen Jørgensen hos Outland.Å si at manga er et jentefenomen blir likevel helt feil. Christina Heesch i Schibstedforlagene er blant dem som har satset stort her til lands, og har nå ni titler på markedet.- Det som er så spesielt med manga, er at genren har noe for enhver. Humor, romantikk og dramatikk serveres i føljetonger, og dermed er det lett å bli hektet. De fenger både godt voksne, ungdom og barn, sier Heesch.

Tabuer.

En typisk japansk serieskaper er svært selvstendig, i motsetning til de store seriefabrikkene i USA. Dette har trolig også medvirket til den store temavariasjonen. Hver mangaka er ansvarlig for hele sin serie, og de tar notorisk på seg for mye arbeid. Blir tegneren syk, kommer serien ikke ut. Hiroaki Samura sitter i Kodansha-hovedkvarteret og forteller at han har stor personlig frihet til å utvikle sine egne ideer. Seksualitet, vold, homoseksualitet og andre ømtålige emner behandles hyppig i mangaserier. Store deler av den japanske medieverden er ellers ganske velregulert og "skikkelig". Men noen temaer er tabubelagte, også for mangakaene.- Keiserdømmet er blant de delikate temaene som mangakaer unngår. Men slike tabuer er felles for alle japanske massemedier, forteller Samura.Manga og anime behandler likevel regelmessig klassiske japanske motiver, som den altomfattende katastrofen. Enorme jordskjelv og atombombene har formet den japanske psyken.- Nå som vi er inne i en veldig fredelig periode, skriver veldig mange om apokalypser og katastrofer. Men da vi faktisk hadde et stort jordskjelv (Kobe), ville folk ha underholdning og eskapisme. Slik fungerer populærkulturen på en måte helende, mener mangategneren.Et annet viktig motiv som er trukket til et svært sofistikert nivå innen mangakulturen er problematikken rundt sammensmelting mellom menneske og maskin. Gigantiske roboter har siden 70-tallet kjempet mot hverandre, både i tegneserier og på japanske TV-skjermer og ikke minst i dataspill.

Stor fremtid.

Manga står nå for 20 prosent av alt seriesalg i USA. I de seriøse heftenes hjemland, Frankrike, er andelen oppe i en tredjedel. - På sikt vil vi nok nærme oss det samme her i Norge, mener Christina Heesch i Schibstedforlagene.