• Slagverkeren Eirik Raude og danseren Inger Malene Glette utfordret både naturlovene og hørselen på scenegulvet i Henie Onstad Kunstsenter i går, med en både hardtslående og luftig seanse av lyd, bilder og bevegelser.

    FOTO: SVEIN ERIK FURULUND

Danser med slagverk

Slagverkeren Eirik Raude tok seg helt ut bak et batteri av ulike perkusjonsvåpen på Høvikodden, fotfulgt av dans, liveelektronikk og videoprojeksjoner.

Ultimafestivalen har samlet hundrevis av utøvere, komponister og et lydhørt og interessert publikum gjennom 18 dager. I går avsluttet programmet av konserter, filmer, danseforestillinger og annen scenekunst med blant annet en avansert seanse i Høvikoddens Studio-sal, med hardtslående og poetiske rytmer og bevegelser: En av Norges beste slagverkere, Eirik Raude, i kompaniskap med en danser og med en ung komponist og programmerer fra den elektroniske musikkens arena, i et samarbeid mellom Ultima, Dansens Hus og Henie Onstad Kunstsenter.

Viktig.

- Ultima er et viktig sted å vise seg frem, bekrefter Raude; glad, men utkjørt etter tre numre bak trommer av alle slag, bongos, congas, gran cassa, vibrafon, cymbaler og skarptrommer - den reneste idrettsprestasjon. To verker av den verdensberømte gresk-franske samtidskomponisten Iannis Xenakis (1922- 2001) og to verker av norske Anders Vinjar, hvorav en verdenspremière, "Om bading i Biscaya", live elektronikk i fusjon med akustisk perkusjon, videoprojeksjoner og en danser utstyrt med lydsensorer. Danseren, Inger Malene Glette, hadde selv laget koreografien til Vinjars nye verk og til de to slagverksstykkene av Xenakis.- Jeg treffer jo et nytt publikum i en slik festivalsammenheng, påpeker Raude. - Og aller viktigst er det jo at uten festivalen ville ikke dette prosjektet ha blitt realisert i det hele tatt.

Fysisk.

Denne grensesprengende musikken og slike nye eksperimenterende prosjekter er noe Raude har stor sans for. Til daglig er han en av de solide slagverkerne i Oslo-Filharmonien, men når han får sjansen til å gå solo med nyere musikk, eller ta del i slike prosjekter, er det nærmest en fest. Selv om han blir sliten. - Du må trene mye fysisk også, vesentlig for ikke å bli dårligere. Særlig kan det bli ryggbelastninger, nikker han.For hans vedkommende var det første gang han samarbeidet med dans direkte på scenen. - Veldig moro, og veldig annerledes enn en vanlig konsert, smiler han.Mannen bak det helt nye elektronisk-akustisk-koreografiske verket, Anders Vinjar, forteller at utgangspunktet var fysikk, mekanikk, undringen over naturlovene, over gravitasjonskreftene og kroppens forhold til jord, luft og vann direkte. - Arkimedes og Newton, smiler Vinjar, og forteller at han fikk ideen til "Om bading i Biscaya" etter å ha svømt midt ute på havet, på seiltur med en mindre båt. - Tro det eller ei, men følelsen av det voldsomme dypet under, naturkreftene, tok virkelig tak i meg, det var en helt spesiell opplevelse som inspirerte.

Elektronikk og dans.

Fire innslag som også rystet i, og tydelig fascinerte, publikum. Det første et rent elektronisk lydfil-verk av Vinjar med nesten uutholdelige toner fra fysisk strekk i spente strenger og stålbunter, med pulserende videobilder løpende over veggene og over det store rød-hvit-svarte relieffverket til Jean Dubuffet på veggen.- Jeg synes dette ble kjempeflott, sier Anne Grete Eriksen, selv koreograf, som satt i salen i går. - Det er så fint å høre slike nye verk, og jeg er spesielt fascinert av slagverk.Hun har fått med seg fem konserter og forestillinger under årets festival. - Ultima betyr også enormt mye for danselivet. At man fremmer samarbeidet mellom samtidsmusikken og dansen på en så fin måte, er veldig verdifullt. Og nei, dette er ikke vanskelig musikk eller dans. Når det er så dyktig fremført, blir alle begeistret.

- Vi bygger videre

- Jeg er ikke så veldig opptatt av besøkstallene i og for seg, selv om det ser ut til at festivalen i år er like godt besøkt, kanskje bedre, enn tidligere år. Viktigst er signalene om at samtidsmusikken virkelig får fotfeste rundt i landet, sier festivalsjef Geir Johnson. Han var selv til stede under den siste sceneforestillingen på Høvikodden i går, "Om bading i Biscaya".- Jeg er også opptatt av at festivalen ikke bare skal være for "menigheten". Men vi bygger nå videre for en festival som kommer til å få en annen dimensjon om noen år, lover han.

Norsk.

- Men det er allerede faktisk nærmest kulturhistorisk når vi kan ha konserter med hele ni norske ensembler, hvorav to fra Nord-Norge. Bodø Sinfonietta og MINensemble fra Narvik er begge altså profesjonelle samtidsmusikalske ensembler! Når disse byene har råd til å holde seg med orkestre på 14-15 medlemmer og komme til Oslo og spille - Bodø-ensemblet har fire operaforestillinger og en konsert - ja, da skjer det noe i musikklivet.Johnson mener at noe av det mest gledelige er at en ny generasjon komponister nå dukker frem. - Det er en generasjon jeg nesten føler vi snakker mer og bedre med. Nå fredag var det for eksempel stappfullt på Parkteatret under konserten til Ny Musikks Komponistgruppe, med nye norske navn på programmet som Ørjan Matre, Evan Gardner, Christian Blom, Petter S. Kragstad, Bjørn Thomas Brustad Melhus og Jan Martin Smørdal.

Les også

Kommentarer

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid

Siste fra seksjon

Flere bilder

Anne Grete Eriksen (t.v.), selv koreograf og danser, og Mona Walderhaug, også tidligere danser, var to interesserte publikummere i salen på Høvikodden i går. FOTO: SVEIN ERIK FURULUND

Komponist og lydsjef Anders Vinjar har deltatt på Ultima før. I år fikk han fremført et nytt verk. Han styrte selv lyd og bilde med datamaskiner og videoprojeksjoner. FOTO: SVEIN ERIK FURULUND

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Mest lest kultur

- Du skjønner med en gang at de er ektefeller og ikke fedre

Amerikansk fotograf forteller om det prisvinnende barnebrud-bildet hun tok i Jemen.

- Hun gråt da hun skrev det siste kapitlet om Emil

Barnebarnet til Astrid Lingdren forteller om barnebokforfatterens spesielle forhold til Emil i Lønneberget, femti år etter at forfatteren gjorde seg ferdig med det aller første kapitlet i boken.

Tjenester