- Mer og mer har jeg kommet til å lete etter kildene til de destruktive elementene i samfunnet. Et virkelig paradoks i menneskehetens historie opp til i dag, er de store, monoteistiske religionenes rolle i kriger og konflikter, sier professor Shmuel Noah Eisenstadt, årets vinner av Holbergs internasjonale minnepris.- De preker universalisme, tillegger altså hensynet til menneskeheten og det allmenne vel større verdi enn hensynet til det enkelte individ. Derfor tror vi gjerne at universalisme betyr toleranse, men ofte er det ikke slik. Det viser seg at jødedom, kristendom og islam inneholder klart ikke-tolerante elementer. Gjennomgående åpner polyteisme for større toleranse, og religionskrigene som er ført i monoteismens navn har vært mye verre enn de med utspring i polyteistiske religioner. Et sentralt problem for meg har vært hvordan vi kan overvinne disse destruktive kreftene, sier Eisenstadt.- Ser du en løsning?- Noen fasit gis ikke. Løsningen må hele tiden ligge i å få folk til å se problemet, stadig konfrontere det og slik prøve å begrense det.

Sammenligninger.

Sosiologi og historie har i alle år vært Eisenstadts faglige lidenskaper, og dette har han prøvd å kombinere i sin forskning. Alltid er han ute etter å sammenligne - det være seg samfunn, sivilisasjoner, epoker og etter hvert moderniteter.- Omfanget og bredden i det du har beskjeftiget deg med virker enorm. Er det et mønster i dette, en overordnet visjon?- Mitt hovedfokus har vært å prøve å forstå betingelsene for samfunnets kreativitet, skaperevne. Å kartlegge dens endringer - du kan gjerne si vekst og fall - har styrt min forskning like til i dag. - Du har påvirket fagfeller i alle verdensdeler, men hva har forskningen din betydd i utformingen av praktisk, samfunnsrettet politikk?- Umulig å si. Jeg har aldri gitt oppskrifter, men har sett det som min viktigste oppgave å peke på muligheter og farer, gjøre politikere og andre oppmerksom på noen av de valgene de har. Konkrete råd må jeg imidlertid være forsiktig med, for konteksten forandres hele tiden. Min ambisjon er å åpne for diskusjoner, utvide folks perspektiv og la dem se mulighetene og vanskene ved samfunnsmangfoldet, sier Eisenstadt.

Mangfold.

Uttrykket multiple moderniteter er uløselig knyttet til professor Eisenstadts navn. Når andre snakker om Moderniteten med stor M, ser han det som viktig å understreke at det finnes ikke bare en modernitet, men mange. Hvorfor?- Naivt trodde man etter annen verdenskrig at når verden ble modernisert, ville alt bli likt - bare med mindre, lokale variasjoner. Men det viste seg at slik var det slett ikke. Man så at moderniseringen saktens skapte - og fremdeles skaper - mye av de samme problemene forskjellige steder på kloden. Men løsningene er ulike, ofte svært ulike.Ta nå USA, som representerte de første vestlige multiple moderniteter. Landet er vestlig pr. definisjon, så å si, men likevel annerledes på sentrale områder. Bare det faktum at sosialismen aldri har fått fotfeste i USA, forteller mye.Det mest fascinerende tilfellet i dag er India. Verdens største demokrati, med partier, politisk strid og et relativt sterkt rettssystem. Men det er langt fra basert på de samme forutsetninger som de europeiske demokratiene. Ikke minst landets sterke kastesystem, som spiller en viktig politisk og sosial rolle, gjør dette moderne demokratiet til noe helt annet enn hva vi ellers kjenner.Et trekk ved modernitetene, slik Eisenstadt ser det, er fundamentalismen. Han avviser at den har sine røtter i gammel tradisjon og hevder at den er et moderne fenomen som har flere likhetstrekk med kommunismen.- I Europa finnes det en økende frykt for at stadig flere muslimer velter innover landegrensene. Synes du denne frykten er velbegrunnet?- I dag er den ikke rasjonell. De flytter jo til Europa fordi folketallet stagnerer og dere trenger denne arbeidskraften. Men på lang sikt kan de underminere den rådende sosiale orden i Europa. Hvis Iran får ture frem som nå, med sin blanding av kjernefysisk makt og farlig ideologi, kan de skape en alvorlig situasjon med mulig smitteeffekt til større deler av den muslimske verden. Dagens lederskap kan utvikle Iran til en crazy state, og det er en fare vi ikke må undervurdere, advarer Eisenstadt.